Av Mathias Eftedal

Hvert år er det sånn ca. fire spillere i lotteriet i NBA som overgår forventningene og blir kandidater til å være All-Stars, mens fire av de fjorten høyeste valgene ender opp som skuffelser som ikke lever opp til potensialet sitt.

Ta f.eks. draften i 2015, der Karl-Anthony Towns (#1), D’Angelo Russell (#2), Kristaps Porzingis (#4) og Devin Booker (#13) endte opp som All-Stars, mens Jahlil Okafor (#3), Mario Hezonja (#5), Willie Cauley-Stein (#6) og Emmanuel Mudiay (#7), floppet og sliter nå med å beholde plassen i NBA.

Draften året etter fikk vi stjerner i Ben Simmons (#1), Brandon Ingram (#2), Jamal Murray (#7) og Jaylen Brown (#3), mens spillere som Kris Dunn (#5), Dragan Bender (#4), Marquese Chriss (#8) og Thon Maker (#10) ikke klarte å leve opp til forventningene.

Hvert år prøver jeg å forutse hvilke spillere som kommer til å floppe eller toppe, men det er vanskelig. Mye avhenger av hvilket lag hver enkelt spiller ender opp på og andre ting som er vanskelige å forutse, som deres ekte personlighet og vilje til å bli best. Jeg treffer ikke alltid, men som fan av Minnesota Timberwolves har jeg alltid grunn til å evaluere talentene i draften.

Her er spillerne jeg spådde som flopper og topper før draften de siste par sesongene:

2019 NBA Draft:
Topp:
Zion Williamson, Ja Morant, Darius Garland, Sekou Doumbouya
Flopp: Jarrett Culver, Jaxson Hayes, Rui Hachimura, Cameron Reddish

2018 NBA Draft:
Topp:
Luka Dončić, Jaren Jackson Jr, Mo Bamba, Miles Bridges
Flopp: Marvin Bagley, Collin Sexton, Shai Gilgeous-Alexander, Michael Porter Jr

2017 NBA Draft:
Topp:
Lonzo Ball, Jayson Tatum, Malik Monk, Donovan Mitchell
Flopp: De’Aaron Fox, Jonathan Isaac, Lauri Markkanen, Zach Collins

Les deg opp på alle spillerne i en annen sak her:

Årets draft er ekstra vanskelig å spå, med ingen sikre kort og flere spillere som både har skyhøyt potensial, men samtidig kan feile stort. Det gjelder spesielt for favoritten til å bli valgt som nummer 1, Anthony Edwards, så la oss starte med han:

Anthony Edwards, SG/SF, Georgia (Topp)

På papiret har Anthony Edwards alle mulige forutsetninger til å bli enten en fantastisk shooting guard i NBA eller running back i NFL. En kruttønne på 1.93m som er 102kg tung av muskler med et vingespenn på over 205cm, så er det lett å se hvorfor noen tror at Edwards er den beste spilleren i denne draften.

Selv i NBA kommer Edwards til å være blant toppsjiktet av atleter, med sine kraftfulle rykk og dunker. I tillegg har han i enkeltkamper vist et herlig repertoar av driblinger og en variasjon av skudd på alle tre nivåer der han enkelt kan komme seg i skuddsituasjoner.

Problemet er at han er har vært litt for glad i å se etter egne muligheter og tar mange altfor vanskelige skudd. I tillegg var han i college, tross gode forutsetninger, svak defensivt.

Edwards valgte å spille for Georgia, nærmere det som er igjen av familien hans og dermed endte han opp i et lag som ikke var særlig gode. Håpet er at han vil ende på et lag der han har bedre medspillere som gjør at han kan la lagkameratene dra mer av lasset offensivt og spare krefter til å yte mer defensivt. Han har vist potensial både som playmaker og som forsvarer og disse sterke sidene tror jeg kommer mer fram når han spiller på det høyeste nivået.

Deni Avdija, SF, Israel (Flopp)

Luka Dončić er den nye vinen i NBA og kan fort være mannen som tar opp arven etter generasjonen til legendene Kobe Bryant og LeBron James. Dončić ble oversett på toppen av draften for to år siden, som gjorde at Dallas Mavericks kunne manøvrere seg opp fra #5 til #3 og velge en framtidig MVP.

Israelske Deni Avdija er en stor playmaker som i likhet med Dončić gjort det godt i europeisk basketball i ung alder og kommer også til å bli valgt i nærheten av det sjiktet Dončić ble valgt i, men der stopper også likhetene.

Det er mye å like med Avdija, som har god ballbehandling, gjør smarte pasninger, har en effektiv spillestil bestående av trepoengere og layups og en nesten litt for sterk vinnervilje, men svakhetene til den 2.06m høye ballfordeleren blir for mye å se bort ifra i mine øyne.

Han kommer aldri til å bli noen god skytter. Det største beviset for det er hvor svak han er på free throws. Med 56 % uttelling på 363 forsøk fra linjen i Europa, ser det ikke bra ut for mulighetene til Avdija å øke treffsikkerheten fra trepoengslinja fra svake 27 %. I tillegg er det ikke mye Avdija kan gjøre med venstrehånden, noe han kommer til å bli presset til å gjøre i NBA.

Defensivt har han klart seg godt for storklubben Maccabi Tel Aviv, men med dårlig sideforflyttelse og med litt korte armer skal han slite med å forsvare de mye mer atletiske NBA-spillerne han nå kommer til å møte. Under 0.5 stjelninger per kamp er heller ikke mye å skryte av. Han overtar nok tronen som Israels beste spiller gjennom tidene fra Omri Casspi, men jeg ser ikke helt stjernepotensialet i Deni Avdija.

Obi Toppin, PF, Dayton (Topp)

Få spillere er morsommere å se på fra årets draft enn Obediah «Obi» Toppin. Bare sjekk ut høydepunktene hans:

Toppin er en herlig atlet, som til tider kan minne om Blake Griffin og Amar’e Stoudemire. 22-åringen er mer erfaren enn hans yngre konkurrenter i draften og har kanskje vært den aller beste spilleren i college basketball det siste året.

Ikke bare leverer han spektakulære vindmølle-dunker, men han deler også likheter med Griffin som playmaker. Han er riktignok ikke helt på samme nivå, men bamsen på 2.03m og 100kg har god oversikt og treffsikre pasninger. Han kan også skyte helt fra trepoengshold og scoret på 43 av 103 forsøk bak trepoengslinja i sitt siste år i college. Det holder til et snitt på sterke 39 %.

Defensivt har han større problemer med tanke på forflytningsevnen og noen ganger konsentrasjonen, men Toppin er etter alle solemerker en smart spiller som vet hva han trenger å forbedre seg på. Som den atleten som han er har han gode muligheter til å bli en god skuddstopper etter hvert også. I det minste kommer Toppin til å bli en sterk kandidat til Slam Dunk-konkurransen.

Isaac Okoro, SG/SF, Auburn (Flopp)

En som ikke kommer til å slite defensivt er Isaac Okoro, som fort kan bli en av de beste defensive guardene i NBA. Problemet er at det ikke er så veldig mye annet å dra fram som sikre kvaliteter hos 19-åringen fra Auburn.

Han kan avslutte nær kurven ganske bra og spiller ikke utenfor sine egne begrensninger, men offensivt blir det ganske begrenset. Han gjør kjappe, kloke valg med ballen og har vist framgang som playmaker, men med et ikke-eksisterende skudd og uten den nødvendige kvikkheten med ballen offensivt, kan Okoro bli lett å lese.

Det er en plass i NBA for en spiller som Okoro, slik som f.eks. Andre Roberson har bevist i Oklahoma City Thunder, men det blir for tynt for et mulig topp 10 valg i mine øyne. Okoro blir nok å se i ligaen i lengre tid og kommer til å ha flere herlige defensive høydepunkter, men jeg ser verken stjernepotensial eller offensive krefter nok til å ha den helt store troen på han.

Tyrese Haliburton, PG, Iowa State (Topp)  

En spiller jeg har kjempetro på er Tyrese Haliburton og jeg støttes av NBAs fremste analytikere og tallknusere. Haliburton er favoritten til de som bedømmer talentene basert på tallene de produserte i college, men når man ser han spille er det også lett å se hvorfor Haliburton kommer til å bli en god spiller i NBA.

Som point guard er han en lang playmaker som kan føre ballen, sentre og skyte på et godt nivå. Skuddet hans er litt uortodoks, men hva gjør vel det når de ofte treffer? Med godt over 40 % treffsikkerhet fra trepoengslinja og 82 % på free throws er det ingen grunn til å endre på teknikken for Haliburton, som likevel har sin største styrke som kommandør og ballfordeler.

Han er ikke den mest atletiske eller kjappe spilleren, men har full kontroll med ballen i sine hender. Han timer pasningene sine perfekt og siden han alltid er en trussel til å score fra alle kanter på banen, får han tid å rom til å plukke ut åpne lagkamerater.

Også defensivt har Haliburton bevist at han kan være en faktor. Han stjal ballen i snitt 2.5 ganger per kamp den siste sesongen i college. Med lange armer og god timing kommer Haliburton til å være en pest for motspillerne, selv om også Haliburton har litt å gå på når det kommer til sideforflytning.

Onyeka Okongwu, PF/C, USC (Flopp)  

Da Ball brødrene Lonzo, LiAngelo og LaMelo herjet for Chino Hills i high school, var det enda en spiller observante speidere fikk øye på, Onyeka Okongwu. Nå kan Okongwu fort ende opp med å bli valgt så høyt som til Charlotte Hornets på #3, men det ville vært et feilvalg i mine øyne.

Okongwu kommer helt sikkert til å være produktiv også i NBA, som han var både i high school og college. Han er en aktiv og allsidig forsvarskjempe, som har gjort at han ofte blir sammenlignet med Bam Adebayo, men den sammenligningen funker bare defensivt.

Adebayo hadde like gode forutsetninger defensivt da han ble valgt hele nede på #14 i draften i 2017, men det er hans offensive kvaliteter som har gjort at han hadde blitt vurdert mye høyere om man hadde den draften i dag. Okongwu har ikke bevist at han har noen av de samme forutsetningene som pasningslegger og playmaker, ferdigheter som gjorde at Adebayo ble All-Star i år og hjalp til å lede Miami Heat helt til finalen.

Det er også flere defensive big men som har blitt draftet de siste årene, som ikke har nådd helt opp blant de største heller. Nerlens Noel, Willie Cauley-Stein og Noah Vonleh ble alle spådd en sikker fremtid i NBA, men ingen er i nærheten av å starte på et NBA-lag den dag i dag. Okongwu har gode muligheter til å bli en starter, men jeg hadde ikke valgt han blant spillerne med høyere potensial i lotteriet i draften.

Killian Hayes, PG/SG, Frankrike (Topp)   

En av de med høyest potensial er Killian Hayes, som kanskje har den beste kombinasjonen av ballbehandling, pasninger og skuddvariasjon i draften. Den franske 18-åringen er en venstrehendt komboguard, noe som gjør at han fort kan bli det San Antonio Spurs har lengtet etter siden Manu Ginóbili og Tony Parker la opp, dersom Hayes ender opp hos Spurs på #11.

Som Ginobili er ikke Hayes den mest atletiske, men gjør opp for det med flott fotarbeid, smarte pasninger og frekke avslutninger. I tillegg har Hayes lengden på sin side med sine 1.95m over bakken og med et vingespenn på hele 203cm. Det hjelper han også defensivt, der Hayes har vist at han kan stå imot mannfolkene i europeisk basket, selv i ung alder.

Selv med nydelige step-backs som kan minne om James Harde på sitt beste, er ikke treffsikkerheten fra trepoengslinja helt der den skal være for Hayes enda. Selv om han er et knepp under 30 % på trepoengere, kan Hayes vise til sterke 87 % på sine free throws. Det er en sterk indikator på at Hayes, i likhet med Luka Dončić, kan bli en fryktet skytter også fra langt hold.

Patrick Williams, SF/PF, Florida State (Flopp)

Høyt potensial har også Patrick Williams. Om alt faller på plass kan Williams faktisk ende opp som draftens beste spiller. Williams er en atletisk forward på over to meter, med et vingespenn på hele 210cm. Han kan skyte helt ut til bak trepoengslinja og tross bare 32 % treffsikkerhet fra lengst hold gir treffsikkerheten på free throws (83 %) grunn til optimisme.

Problemet er bare at skuddene kommer for treigt, noe som gjør at det kan bli vanskelig å gjenskape treffsikkerheten når han har forsvarere som prøver å stoppe skuddene hans. Defensivt ser det også ut til å være flust av potensial, der han teoretisk kan dekke alt fra point guards til power forwards. Han har en lei tendens av at kjappe spillere lett drar fra han og har mye å lære defensivt fortsatt.

De gode nyhetene er at Williams synes å ha hodet på rett plass og enda har god tid på å utvikle seg. Han hadde nok hatt godt av et år til med Florida State i college, der han kunne etablert seg som starter for laget og utviklet seg i trygge og gode omgivelser. Med usikkerhet rundt neste sesong i college og Williams’ stigende rykte i draften kan han fort ende opp med å bli valgt høyt i draften og tjene gode penger, så jeg tror ikke Williams angrer særlig.

Forhåpentligvis ender han opp i et lag som er villige til å gi han den tiden han trenger til å utvikle seg. Aller helst ender alle disse åtte spillerne opp som stjerner, selv om årets draft ikke blir sett på som særlig god. Den blir uansett utrolig spennende å følge når den settes i gang klokken to i natt. God draft!