Sameh Kadi blir værende i Italia, og vi har tatt en prat med Sameh for å høre hva som skjer videre og litt om fjoråret! Han skal den kommende sesongen spille for Virtus Molfetta! 2000-modellen har tidligere vært i Bøler, Oppsal og OSI.
Takk for all støtte – setter stor pris på Vipps-bidrag til 90280763! Koster ikke deg så mye, men betyr enormt for oss!
– Først vil jeg takke AltomNBA! Dere prøver alltid å hjelpe unge norske basketballspillere på deres måter. Det er veldig støttende, motiverende og engasjerende. Jeg – og veldig mange andre – setter stor pris på den jobben dere gjør, og tror mange gjør det også. (TUSEN TAKK!!! MVH ALTOM)
Jeg vil fortelle dere kjapt om karrieren min først. Jeg kommer fra Libanon og flyttet til Norge da jeg var ung. Jeg spilte for Bøler basket i tre år, før jeg gikk til Oppsal. Med dem kom vi på tredjeplass under både regionsmesterskapet og NM i 2019 i Kongsberg.
Ett år senere spilte jeg i 2.divisjon i OSI, hvor vi vant NM i studentlekene i Tromsø. Men jeg tenkte at hvis jeg skal nå langt, måtte jeg komme meg ut i Europa på en eller annen måte. I 2020 kom jeg i kontakt med et akademi i Italia hvor de tilbydde et bra treningsprogram og en startplass på U20-laget.
– Først og fremst – hvorfor tar du en sesong til i Italia?
– Jeg ble kontaktet av den tidligere akademiklubben jeg spilte for som het «Virtus Molfetta Academy», om det var aktuelt for meg å spille for et Serie D-lag i Italia. Dette var en no-brainer for meg med tanke på at jeg vil fortsette med å bygge en god basketkarriere ute i Europa. Serie D holder et overraskende bra nivå. For å sette det i perspektiv så kan det være på lik linje med BLNO her i Norge. Det burde fortelle noe om basketkulturen nede i Italia!
Jeg elsker Italia. Kulturen, maten, folka og ikke minst været. Jeg bodde sammen med fire andre spillere, samt coachen på laget. Jeg lærte mye av han på daglig basis, spesielt det å lede laget av og på banen, noe som står sentralt for en point guards rolle som meg. General manageren på akademiet snakket med Serie D-laget der nede og anbefalte meg som point guard for sesongen 2021/2022. Det er noe jeg er veldig takknemlig for. Av den grunn var det veldig viktig og avgjørende at jeg forlot Italia med godt inntrykk fra forrige sesong.
Det var lockdown i fjor i Italia, som gjorde at det var veldig vanskelig å spille kamper og fikse highlights og tapes som vi ønsket. Manageren anbefalte laget jeg skal spille for denne sesongen. Han sa «jeg har en point guard som kan snitte på 10-15p per kamp». Jeg fikk beskjed om å lede laget, allerede fra dag en, og dette ser jeg frem til. Jeg føler samtidig litt press på å prestere, men det er en motivator for meg å spille og trene så hardt jeg kan for å nå de forventningene laget og spillere har for meg. Nå er jeg allerede i gang med forberedelsene til neste sesong. Jeg har nettopp kommet tilbake fra min andre treningsleir siden sommeren i Bergen, sammen med Coach Morten Tweek. Vi hadde en oppkjøringsleir mot sesongen og vi jobbet mye med både det mentale og det fysiske.
– Hva synes du om landet og klubben du spiller for?
– Det var veldig lett for meg å bli kjent med spillere der nede. Det var veldig lærerikt så lenge det varte, og jeg tok utnytte av alle mulighetene jeg hadde av å «henge» og spille med og mot proffe utøvere på daglig basis. Alle spillere på laget var proffe og levde av å spille basket. Det var heftig motstand dag in og dag ut på treningene. Man måtte stille opp og være klar på hver trening ellers kunne mann lett skli ut av systemet. Treningen vi hadde i pre-season var veldig fysiske og mentalt krevende. En nøkkel faktor her er da hvordan utøveren tar vare på kroppen sin når mann ikke er på banen. Spise riktig, tøye ut, døgne rytme… for å prestere og opprettholde god form og unngår overbelastnings skader.
Vi hadde 1-2 treninger ganger om dagen 5 dager i uka. Staff og folk rundt laget var veldig hyggelige og engasjerende, og behandlet idretten helt annerledes enn det vi er vant til hjemme i Norge. Der er det mye dekning fra media og sponsorer, og spillere får masse oppmerksomhet fra media og er behandlet annerledes. Coachene der nede ville at spillerne sine skulle ta plass og kreve den «lederrollen» spesielt som en point guard. Med engang jeg kom til Italia så var det klart at Coach vil at jeg og de andre point guardene skulle ta ansvar og lede laget selv om jeg var den yngste på laget og er ikke vant til systemet deres ennå.
Spillerne var veldig basketsmarte og hadde sine bestemte roller på laget, noe som skapte meget god flyt og resultatene ble overraskende bra. Virtus Molfetta vant mesterskapet og spilte om å rykke opp til Serie B.
– Kan du fortelle om fjorårssesongen, det var jo ikke så lett å følge med på deg!
– Det er jeg helt enig med! Sesongen endte opp tidlig pga. lockdown. Jobben min som en idrettsutøver var fremdeles å holde meg i god form uansett hva. Man vet aldri når muligheten banker på døra, med tanke på at vi plutselig kan bli ringt opp og må fly tilbake for å sette i gang. Men det skjedde aldri og har nå ikke spilte organisert basketball på ca. et år. Planen var å spille som starting point guard for U20 Virtus Molfetta, og trene med C Gold-laget ut sesongen. Deretter skulle laget ved hjelp av highlights og tapes skaffe meg en proff kontrakt i Italia…
– Hva kan man forvente av deg denne sesongen?
– Man kan forvente en person som sørger for å gjøre andre bedre på og av banen. En naturlig leder som elsker å ta ansvar og prioriterer det felleskapet, og vil gjøre hva enn det er for lagets beste. Og rett og slett en spiller som aldri vil backe ut og er obsessed med å VINNE. Jeg har vært så blessed nå og gleder meg til å fortsette basketkarrieren i utlandet, og ikke minst med det nye laget. Vil avslutte med å takke alle som har bidratt til min utvikling både på og av banen de siste årene, noe jeg skal sørge for å dele videre med andre videre i livet…
Vi har også tatt en prat med Morten Tweek, som har trent Sameh tidligere:
Sameh og jeg møttes i april i fjor og har samarbeidet tett siden. Først av alt, Sameh er ekte i alt han gjør, om det gjelder på basketbanen eller av banen som person. Vi satte tidlig opp tydelige mål og drømmer, samt at vi gjorde en ærlig vurdering av hva som ville kreves, før vi staket ut en plan. Og den har han fulgt siden, selv om covid og et par belastningsskader gjorde fjorårets sesong vanskelig, så dro han til Molfetta og fikk den viktige første proffopplevelsen. Han fikk sett nivået og hva som faktisk krevdes.
Sameh gjør jobben sin, vi har jobbet med skuddteknikk, mental teknikk og lederskap på banen. Han er en spiller med meget god fysikk, god teknikk og en god lagspiller. Sameh trenger ball og ansvar for å skinne, og vil være general på banen. Det er en vanskelig jobb å få og tar år med utvikling. Det er få pointguarder på noe nivå under 25 så han må bruke åra sine godt. Finne lag der han får spilletid og samtidig matching på hans nivå.
Jeg ser for meg en solid og fin karriere, hvem vet hvor det ender til slutt! Primetime i en karriere er fremdeles 28-32 år, hvertfall i basket som er en sport som krever mye både fysisk og psykisk. Europeisk basket er utrolig krevende. Uansett så er det viktigste at Sameh ved å følge drømmene sine opplever verden på en positiv samt realistisk måte. Han lærer yrket sitt og er nå allerede en ung proffspiller, i måten han tenker, prioriterer, trener og utfører. Jeg er veldig stolt av jobben han gjør og personen han er i tillegg. Vi har i tillegg til individuelle økter også hatt mange fellessamlinger med spillere i diverse aldre og ferdighetsnivå. Sameh fungerte som kaptein for gruppa, jobbet alltid hardest av alle, var alltid den blideste og den som roste andres innsats. Johan Flaa var også en del av den gruppa og var også en kapteinstype. Det er mye fine typer i basket-Norge om dagen, og Sameh er en å holde øynene opp for.
Takk for all støtte – setter stor pris på Vipps-bidrag til 90280763! Koster ikke deg så mye, men betyr enormt for oss!