Mange ble nok overrasket da Sigurd Sandal ble klar for italienske Orsa Barcellona, som holder til på mafiaøya Sicilia. Laget spiller på nivå fire i Italia og blir en spennende utfordrding for Sigurd. Han har tidligere spilt på et akademi i Dublin.
Vi setter stor pris på om noen vil vippse en sum til 90280763 for jobben vi gjør. God sommer til alle!
Vi har tatt en prat med Sigurd for å høre hvordan denne avtalen kom i hop, og han åpner også opp om både det å bli vraket, ikke satset på og få suksess.
– Hvordan gikk denne avtalen i boks?
– Forhistorien er at jeg de siste to årene har jobbet hardt mot et mål om å spille collegebasket. Det resulterte i to official invites. Jeg skulle dra til ohio i påsken for å besøke to skoler, med formål med å signere med en av de. Da reiserestriksjonene kom og covid herjet som værst skjønte jeg at dette ikke var gjennomførtbart, og at drømmen fort ble satt på vent ett år til. I juni, etter å ha gnagd litt på det, fant jeg ut av at et mellom år i norge ikke opplevdes særlig motiverende, og at jeg heller ville sjekke for muligheter utenlands. Jeg bestemte meg for å kontakte diverse agentfirmaer på kontinentet, med tanke om at jeg ikke hadde noe tape og at det værste jeg kunne få var ett nei. Etter litt om og men, fikk jeg en agent som trodde at han kunne hjelpe meg og ville at jeg skulle bli en del av porteføljen. Fra der gjorte han resten, og tilbudet kom etter noen uker med arbeid fra hans side. Nå som jeg ser tilbake på det, gjorde jeg ikke så mye mer enn å stikke hodet ut, og sa «her er jeg, se på meg». Jeg tror at lignende muligheter er oppnåelig for flere bare man tørr tenke utenfor boksen og har litt guts.
– Hvorfor ting akkurat ble som de ble, er vel like mye tilfeldigheter som planlegging. Agenten jeg signerte med var italiensk, og jeg fant ut av at det ville være et passende nivå å starte på som 19-åring ut av videregående.
– Hvordan kommer en vanlig hverdag til å se ut for deg på Sicilia når du nå bytter klubb?
– Hverdagen neste sesong blir egentrening på morgenen med skillscoacher og lagtrening 4-5 ettermiddager i uka. Utover det har jeg ikke planlagt allverdens, mulig det blir litt akademisk og/eller språkkurs. Forhåpentligvis kan jeg justere meg til økt intensitet i spillet og utvikle meg teknisk.
– Du har jo hatt en litt annerledes karrierevei, kan du fortelle? Og har du tips til yngre spillere?
– Når det gjelder yngre spillere, håper jeg at denne signeringen kan være motivasjon for de som ikke nødvendigvis er proppfulle med talent. Det her beviser at det er mulig å oppnå litt med fra lille Norge uten allverdens talent, bare man ønsker det nok og tør å tenke stort. Sats på deg selv, og ikke forhold deg til noen janteregler. Selv om at du starter sent, eller ikke er like god som andre på din alder vil jeg råde deg til å fortsette å jobbe, om det så er motbakke hele veien. Er ønsket stort nok, så kommer din tid også. For selv om du ikke ser resultater nå, så kommer treninga til å gi avkastning, om det så er 2, 5, eller 10 år til. Selv så ble jeg kuttet fra aldersbestemt landslag for intet mindre enn 1 år siden, med beskjed om at jeg var for treig og at jeg hadde for dårlig ferdigheter med ball i henda. Greit, tenkte jeg. Vi får se hvem som får rett til slutt. Selv etter min største skuffelse som spiller, var jeg tilbake i hallen dagen etter for å fortsette sommertreningen frem mot neste sesong.
– Første året jeg spilte, var i G15-serien med Holmlia Basket, en liten klubb på Oslos østkant som dessverre ikke eksisterer lenger. Da snøen smeltet i mars/april var jeg å se på utebanen på hauketo hver dag, og jeg forsto allerede da at jeg ville gi mitt alt til idretten. De to første årene var utrolig morsomme, og jeg utviklet meg fort. Jeg ble raskt en av de bedre spillerene, og jeg begynte å drømme stort. I ettertid, ser jeg at disse to årene var og blir mine to eneste år som spiller uten motgang. Det var rett og slett glede hele veien. Etter g16, innså jeg at jeg ville mer med ballen enn mine lagkamerater, og at det var på tide å finne seg en ny klubb.
– Valget falt på Oppsal, mest fordi jeg ville NM og trene med Centrum BLNO. Sannheten fortalt, ingen av delene skjedde, og medgang hadde blitt til motgang. Dessverre var dette et år jeg ikke klarte å nyte, og utover vinteren og våren slet jeg på banen. Gleden jeg hadde kjent på året før var borte. I ettertid har jeg blitt fortalt at jeg tok steg også det året, men om det var som spiller er jeg ikke sikker på.
– Jeg overtenkte alt på banen, og ingenting fungerte. Situasjoner som var enkle året før, hadde plutselig blitt umulige. Noe så enkelt som å sette ballen i bakken, førte til skrittforskjeelse halvparten av gangene. Jeg fant ut at at det var en god idé å spille 01B kamper, ett år etter å ha snittet 20poeng i 01A. Lurt var det selvfølgelig ikke, bortsett fra at jeg slapp å spille juniorkamper, da. NM kom, og for første gang det året klarte jeg å spille med et smil om munnen. Ting fløt plutselig mye bedre, og jeg spilte med lave skuldre.
FAKTA OM SIGURD:
ALDER: 18 (7/8-2001)
TIDLIGERE KLUBBER: HOLMLIA, OPPSAL, NABA
FAVORITTSPILLER: CARMELO ANTHONY
– Etter NM ble jeg uttatt til U18-landslaget, noe som kjentes som en virkelig opptur. På nytt fant jeg gleden på banen. Jeg vet godt at for Brent så er jeg en spiller i mengden, men han er en coach som virkelig har betydd noe for meg på tross av den korte tida vi hadde. Han opplevdes så pedagogisk, og hjalp meg med å spille tilbake selvtilliten.
– Våren 2018, var da jeg virkelig bestemte meg for at jeg måtte prøve noe nytt. Jeg fant ut av at hvis jeg ville nå de målene jeg hadde, så måtte jeg se etter muligheter internasjonalt. Jeg hadde hatt ett år uten utvikling, og måtte gjøre noe drastisk for å ta igjen det tapte. Valget falt på et akademi i Dublin. Det første til to år med tidlige morgener, sene kvelder, vektløfting midt på dagen og alt det bringer med seg. Det var så absolutt hardt til tider, og jeg måtte ofte jobbe mentalt for å komme meg gjennom. Om det var det beste valget for meg er diskutabelt, men noen ganger må man tørre å satse, uten å bekymre seg for konsekvenser. Uansett resultat så har jeg lært så utrolig mye som er overførbart til livet ellers, og jeg kan med rette si at jeg tørte å ta en sjanse som de fleste andre ikke hadde tatt. Jeg har tillært meg en stayerevne som jeg ikke hadde hatt ellers.
Det er absolutt artig med litt medgang, men i det store bildet er det mest sannsynlig bare et lite pitstop på veien før jeg igjen må jobbe i motbakke. Året som kommer vil være en stor test for meg som spiller, og min mulighet til å lære hva jeg er laget av. Uansett hvordan det går, så er ingenting forgjeves grunnet alt det ballen har lært meg og det den kommer til å fortsette å lære meg i årene fremover. Jeg har ingenting å tape av å utforske det ukjente, men så utrolig mye å vinne, om det så er i form av opplevelser, utvikling, lærepenger eller flere proffkontrakter. Den oddsen liker ihvertfall jeg. I Norge lever vi særdeles komfortable liv, muligens på bekostning av at folk ikke tørr å satse. Jeg ønsker å etterlyse flere spillere som tørr tenke de store tankene, for det er kun de som setter begrensinger på hva du kan oppnå.