I den første saken vi skrev om andreårsspillerne i NBA, så vi på hvem som hadde vært gode for sine lag.

I denne saken ser vi på spillerne som sliter tungt. Vi har kun valgt spillere som ble valgt topp 20 i 2017-draften.

Av Ulrik Sydnes og Even Lübeck.

D.J. Wilson – Milwaukee Bucks

Ikke hørt om Wilson? Kanskje ikke så veldig rart. 96-modellen har falt helt ut av rotasjonen til Bucks og spiller nå bare for Wisconsin Herd, G League-laget til Bucks. Har ikke fått et eneste minutt for Bucks i 2018/19-sesongen, og fikk totalt 22 kamper og 3,2 minutter per kamp i fjor. Her har det tydelig skjedd et eller annet, for han var et bra talent ut av Michigan etter en forrykende NCAA-turnering.

Han ble draftet som nummer 17, foran spillere som John Collins, Jarrett Allen, Josh Hart, Kyle Kuzma og OG Anunoby, men nærmer seg “bust”stempelet. Naturlig nok. Han har verktøyene – 208 høy med et smud touch og et bra skudd, i tillegg til brukbar defensiv, men han har ikke fått vist frem noe av dette fordi han rett og slett er veid og funnet for lett innad i Bucks-organisasjonen. Han er fortsatt bare 22 år og har slitt med en hamstring-skade, men det begynner å se fryktelig mørkt ut for Wilson.

Justin Patton – Philadelphia 76ers

At ingen, absolutt INGEN, har snakket om at Patton var en del av avtalen som sendte Jimmy Butler til 76ers, sier vel sitt.

Etter at han ble draftet som nummer 16 av Chicago Bulls (sendt til Timberwolves med Butler mot Zach Lavine og Lauri Markkanen), måtte Patton operere den venstre foten like før Summer League gikk i gang. Han fikk én kamp for Timberwolves sist sesong – på fire minutter scoret han to poeng og hadde en steal i april mot Utah Jazz. Like etter måtte han igjen gjøre inngrep i den venstre foten, og i september var han igjen under kniven, denne gang på hans høyre fot. Han er ikke helt skadefri enda, men det må ha vært tungt for Timberwolves å se deres høye draftpick kun være skadet. Han fikk 38 kamper for Iowa Wolves i G League, og snittet på 12,7 poeng og 5,4 returer. Brukbare tall, men så absolutt ikke dominerende.

Han har – naturlig nok – ikke kommet inn i rotasjonen til 76ers med bigmens som Joel Embiid, Mike Muscala og Amir Johnson, og han virker å være på vei ut av ligaen om ikke alt for lenge.

Justin Jackson – Sacramento Kings

Jackson ble valgt med 15. pick av Sacramento Kings, som håpet de fikk en solid toveisspiller. De trodde at han kunne være klar til å bidra med en gang etter å ha spilt tre år på college. Skuddet hans var kanskje den største styrken da han spilte for North Carolina, men det har han ikke fått til å sitte. Trepoengerne treffer han bare på 30% på i forrige og nåværende sesong.

Jackson bidrar med under tre returer og to assists per kamp, samtidig som han ikke spiller like godt forsvar som laget skulle ønsket seg. Han er 6’8 høy, men mangler styrken til å forsvare store wings. Han er heldig med at Kings mangler andre alternativer på small forward, for ellers hadde han ikke spilt mange minutter.

Frank Ntilikina – New York Knicks

Ntilikina var alltid en spiller som ville bruke litt tid på å utvikle seg og han har et stort potensiale defensivt. Men manglende fremgang i det offensive spillet hans gjør nok en del Knicks-fans ganske bekymret. Foreløpig har han ikke vist at han kan være den primære playmakeren og skape ting offensivt.

Skuddet utenfra sitter heller ikke og han skyter under ett straffeskudd per kamp. De defensive ferdighetene vil gi han en del slingringsmonn, men Frank trenger å vise noe mer offensivt om han skal være en fremtidig starter i NBA. Han kan forsvare flere posisjoner, men har ikke ferdighetene til å spille noen av dem i angrep.

Josh Jackson – Phoenix Suns

Jackson ble draftet som nummer fire av Suns som en atletisk wing med gode pasninger, solid forsvarspotensiale og muligheter til å utvikle et greit skudd. Han skjøt 26.3% på trepoengere i fjor og har startet denne sesongen med å skyte 28.6%. Enda mer frustrerende er det at han elsker å skyte vanskelige og lange topoengere, som han heller ikke treffer mange av. Han har heller ikke levd opp til de forhåpningene Phoenix hadde til fysikken hans.

Så langt har Jackson sett mer ut som en grei atlet enn en av topp klasse. Han har heller ikke klart å bruke fysikken sin effektivt i forsvar. Derfor har minuttene hans gått ned fra 25 per kamp i sin rookie-sesong til kun 17 minutter per kamp denne sesongen. Han har mistet mange minutter til en ny rookie i Bridges, som er flinkere til å gjøre de tingene rollen hans trenger.

Markelle Fultz – Philadelphia 76ers

Fultz-sagaen er et kapittel for seg selv og det virker ikke engang som om lagkamerater eller klubbledelsen er helt sikker på hva som har skjedd med spilleren som var førstevalget i 2017-draften. Spilleren som var en dødelig skytter på college hadde plutselig endret sin skyteform da han skulle spille i NBA. Etter bare fire kamper ble han tatt ut med det som ble sagt å være en skulderskade. Siden kom han tilbake, men fasiten var at han knapt traff et skudd, faktisk ikke en eneste trepoenger, skjøt under 50% fra straffelinjen og spilte bare 14 kamper og tre i sluttspillet i sin første sesong.

Denne sesongen startet 76ers med Fultz for å øke selvtilliten hans, men det varte bare 15 kamper. I disse kampene så fortsatt ikke skuddet bra ut og laget var merkbart bedre hver gang han ble byttet ut med Redick. Nå er han igjen ute med skade i vrist og skulder og han skal se en spesialist neste uke. Spørsmålet mange har stilt er om problemet egentlig er fysisk eller om det er psykisk. Men spilleren som dominerte for Washington på college er det usikkert om vi noensinne får se igjen.

Vi vil gjerne lønne skribenter som Ulrik, så vipps gjerne en sum til 90280763 for betaling til skribenter og vedlikehold av siden!