Setter som alltids stor pris på om noen vil gi et bidrag til siden på Vipps til 90280763!

Av Stein Håkon Nes

Kor e alle helter hen synger Jan Eggum og selv om den sangglade laksianeren har høyden til basket ble det aldri noen form for idrett på melankoliens mester. Talentet lå alle andre steder enn med idrett!
Derfor ble det langt lysteligere å intervjue en av de tidlige bergenske basketheltene. Tore Paulsen bedrev basket i stor stil for Ulriken i de første årene da klubben rulet aleine i Bergen og var i Norgestoppen på herresiden. Sammen med Hans Petter Austgulen, Stein Moe og ikke minst noen år med både John Dickelman og  Johan Salkjelsvik som trenere har gitt gode minner og evnen til å komme seg fram i næringslivet gjennom familiebedriften han og broren driver.

Tore fikk på det beste oppleve tre finaler i en sesong for det var det som måtte til for å skille Bærums Verk og Ulriken, dessverre med tap for Bergens stolthet. Men i basketens tidlige år med sporten enda uskyldsrein ble det mange gode minner og gode erfaringer å ta med seg videre selv om avslutningen ble av den dramatiske sorten.

Skole i USA og Minneapolis og den «norske staten» Minnesota sitter i enda hos 54 åringen som med stolthet har sett to døtre velge å satse på samme idrett. Lå det i kortene spurte vi. Det gjorde det ikke kommer det fra en stolt far som har fulgt døtrene og sett Sofie til slutt velge basket selv om både turn og handball ble prøvd.
Sofies tante og Tores søster Mette var en av stifterne av Hop BBK. Med en ivrig lærer Moe på Paradis skole ble mange flere enn lærer Moes sønn Stein frelst på basketsporten. Paradis skole er enda en av Bergens største leverandører av baskettalenter.
Også Hop leverer jenter til basketsporten som få andre klubber i Bergen. Sofie er en av de og hun lykkes på øverste nivå med spill for Bergen Elite Basket så godt at det er blitt landslagsspill for henne og.
Som faren har hun også smakt på basket over dammen. For Sofie gikk turen til østkysten og Boston med skole og spill der med ett år på high school som utvekslingselev før retur til Bergen.
Både far og datter er samstemte i at forbundets satsing på landslag er viktig for å opprettholde interesse og inspirasjon for de beste og for å gi de som aspirerer dit ytterligere muligheter.

20 år er ingen alder, men i damebasket kan en fort ha fått være med på mye slik Sofie, 20 år har det. Men hun er ikke lei av  4 fellestreninger i uken og er superfornøyd med treneren Geir Bangstad og opplegget hans. Noen gode ord også til klubbleder i Bergen Elite Basket vanker det for der er det Fredrik Hannestad som gjør alt.

Tiden utenom basketen går med til jobbing. Sofie er glad i å arbeide med mennesker og sier det er det hun har lyst til å fortsette med. Nå går dagene med meningsfullt arbeid som assistent i en 1.klasse samt arbeid i SFO- skolefritidsordningen noen andre steder kaller AKS.
Fjoråret ble brukt på å avtjene militærtjeneste og som toppidrettsutøver fikk hun gjøre det i Bergen og på Håkonsvern.
På spørsmål om mer spill kommer det at det var fantastisk å spille i USA, men at det skal mye til for å få henne bort fra verdens beste land å bo i.

Far har alltid villet at hun skulle satse på basket, men det ble mitt valg sier hun og det angrer hun ikke på. Mulighetene til en karriere i handball var der, men valget falt på basket selv om hun vet at det kan gå på helsen løs slik faren fikk oppleve.

På tur til Sverige for å spille treningskamp opplevde han å få en skikkelig lårhøne. Etter kampen og utpå kvelden var låret og smertene så stor at Tore dro til sykehuset. Det var rett på operasjonsbordet hvor  låret ble åpnet opp grunnet indre blødninger. Det ble en kamp på liv og død om natten da de ikke fikk stoppet blødningene og  han mistet over 4 liter blod. Etter kampen og ferdig dusjet sprakk låret grunnet indre blødning og uten umiddelbar hjelp kunne det fort ha ført til amputering av den ene foten.
Det ble ikke mer basket den sesongen og ikke siden heller. Ingen god måte å avslutte en flott karriere på.
Derfor er det dobbelt hyggelig for både familien og faren Tore at datteren Sofie fortsetter i hans fotspor som en dyktig basketballspiller. Og Sofie lover hun skal holde på lenge til familiens store glede.