Den regjerende MVP kan være i ferd med å gjøre det igjen. Kan Nikola Jokić bli kronet til MVP back-to-back?

Av: Vegar Fjell

Vi kommer i tiden frem til sluttspillet til å publisere en artikkel hver om de tre store MVP-favorittene, Joel Embiid, Giannis Antetokounmpo og Nikola Jokić. I denne artikkelen hyller vi regjerende MVP og nok favoritt også denne sesongen – Nikola Jokić

Joel Embiid – kanskje den største utfordreren til Jokić også i år

Serberen vant sin første MVP forrige sesong, en svært velfortjent en sådan. Allikevel er det røster som prøver å diskreditere prisen. Ikke fordi Jokić ikke var fantastisk, men fordi skader visstnok ødela mulighetene for andre som skal ha hatt en enda mer fantastisk sesong. Det er nok en diskusjon som ikke vil dø ut helt, men som forhåpentligvis vil svinne hen over tid.

Skader er selvsagt kjipt, og kanskje hadde spesielt LeBron James og Joel Embiid noe virkelig stort på gang før de forsvant ut akkurat litt for lenge til å kunne hevde seg mot Jokić da prisen skulle deles ut. For det kunne de garantert ha gjort hvis skadefrie, og det finnes gode argumenter for at de ledet MVP-racet før de ble skadet. Men det finnes også gode argumenter for Nikola Jokić hadde stukket av med seieren uansett. Skadene gjør det til et diskusjonstema, men vi får aldri vite. Det vi vet er at Nikola Jokić hadde en sinnsykt god sesong og vant en velfortjent MVP.

Og nå kan han gjøre det igjen. I såfall vil han bli den andre europeer de siste 4 årene som vinner en MVP back to back. Har europeisk basketball har rett og slett tatt over NBA? Og hvorfor er det slik at enda en MVP-kåring går til en ikke-amerikaner? Denver Nuggets-fan Milos Crnogorac mener at det er flerefaktorer som spiller inn:

– En ting er at europeerne kommer til NBA enda tidligere enn før så man former seg litt mer etter NBA og blir fortere vant til det fysiske. Kunne Miloš Teodosić vært bedre enn det Jokić er nå, om han hadde kommet til NBA da han var 24 og ikke 30? Hva hadde Arvydas Sabonis vært hvis han hadde kommet til NBA 5-6 år tidligere? En annen faktor er at basketballen utvikler seg, hvor man nå må spille smartere og litt mer kreativt. Og der har spillere fra Europa en fordel da de “hjemme” lærer dette fra tidlig alder. Dessuten har flere spiller banet vei de siste årene, så nye spillere kommer inn ganske så “uredde” for NBA.

Ikke nok med at serbiske Jokić er blant de største favorittene i skrivende stund, men greske Giannis Antetokounmpo og kamerunske Joel Embiid er hans klart største utfordrere når vi nå er i innspurten av regular season. Det er ingen tvil ifølge odds og ulike MVP-lister: Det blir en av de 3. Tre internasjonale big men, med tre veldig ulike måter å spille basketball på, men som like fullt herjer uke ut og uke inn. NBA har lyktes med å gjøre seg internasjonal når nå mangfoldet blant de beste er så stort og et ikke-amerikansk statsborgerskap blant de aller, aller beste ikke lenger er et unntak. Akkurat nå virker det faktisk som hovedregelen!

På tide å oppdatere denne?

Historien om Nikola Jokić kom egentlig ikke med noen hint om alt dette. I 2014 ble han draftet midt i 2.runde av Denver Nuggets. Og med det er det ganske mange lag som har gjort en stor tjenesteforsømmelse her, for det er få som er i nærheten av Jokić sitt nivå fra den draftklassen, med unntak av nevnte Joel Embiid. Det kunne neppe mange ha sett for seg da den litt overvektige serberen entret NBA høsten 2014. Men man skulle tidlig kunne se konturene av noe. Nok ikke dette nivået, men talentet var der. Men akk så vanskelig det var å se da han entret NBA, var det faktisk enda vanskeligere da serberen spilte i Euro League ifølge Milos:

– Det var utenkelig. Han er faktisk “kjent” som en Euro League reject. Jokić har uttalt flere ganger at hans største drøm var å spille i Euro League og kanskje vinne MVP der. Han fikk nesten drømmen oppfylt da han var enig med Barcelona om personlige betingelser, men da Barcelona skulle besøke han å se han spille noen kamper spilte Jokić så utrolig dårlig at de fikk kalde føtter og da gikk det ikke lange tiden før han og agenten bestemte seg for å stille til draften. Et second round pick under en Taco Bell-reklame ble til en MVP.

Serberen bergtok kanskje ingen i sin rookie-sesong, men allerede i sin andre sesong begynte det å bli tydelig at Nuggets hadde en fremtidig stjernecenter, men også en center som ikke lignet noe vi hadde sett tidligere. Scottie Pippen var den første virkelige point forward, mens Nikola Jokić introduserte oss for rollen point center. For hver sesong har antall assist økt, og likeså med antallet pasninger type sinnsyke. For du har selvsagt den vanvittige playmakeren som dikterer spillet på en måte som få andre gjør, og på en måte ingen annen center har gjort før han. Men det som gjør han ekstra spesiell er hvordan han ser kutter og lagkamerater andre ikke ser, han som finner lagkamerater med kast Tom Brady verdig, og han som disker opp med de mest magiske og usannsynlige pasningene. Uten tvil one of a kind. Også Milos, som i tillegg til å være Nuggets-fan også har serbisk bakgrunn, peker på lagspilleren Nikola Jokić når han skal forklare hva som gjør han til en av verdens beste spillere:

– Uten tvil hans uforutsigbarhet og kreativitet. Det kan til tider virke som han spiller et brettspill hvor han hele tiden er to-tre trekk foran de andre. Kreativiteten hans gjør det veldig enkelt for andre å være en del av “han”. Et eksempel på det er at han gang på gang referer til et sitat hans gamle trener i Serbia sa til han: “Scoring makes one person happy, an assist makes two people happy” (ganske sikker på at han treneren har hørt det et annet sted). Den evnen hans til å inkludere alle på laget har vist seg gull verdt for Denver Nuggets, og jeg er ganske sikker på at han kunne spilt like bra på hvert eneste lag i NBA fordi han utelukkende er opptatt av lagets beste.

Men MVP-sesongen hans i fjor var mer enn bare Jokić som en point center som spilte andre gode. Han kunne nesten like gjerne vunnet prisen for Most Improved. Også fordi assisttallet hans økte ytterligere, men først og fremst fordi han viste at han kunne så mye mer. For første gang i sin karriere snittet han over 20 poeng per kamp, med sterke 26.4ppg i 2020-21. Og det for øvrig på ekstremt effektiv produksjon.

Effektiviteten og scoringen har han holdt på i inneværende sesong, og han er kongen av såkalte «metrics». De avanserte statistikkene viser at Jokic scorer helt i toppen eller alene i majestet på ekstremt mange av dem. Og la deg ikke pelle på nesen av de som kaster «eye test» i trynet på deg hvis du hevder “The Joker” er MVP. Joda, eye test er viktig – kanskje til og med viktigst. Men serberen består da vitterlig også den testen med glans – utvilsomt. Den største rettmessige kritikken mot Nikola Jokić har derimot omhandlet forsvarsspillet hans. Det har rett og slett ikke vært spesielt bra. Ingen krise, men tidvis et problem allikevel. Men selv om han fortsatt ikke nødvendigvis er en god forsvarsspiller, har han også her tatt steg. Inneværende sesong har langt på vei vært den beste defensive sesongen “Jokeren” har levert. Serberen har tatt kritikken på alvor. Blant annet har han takket Draymond Green for å ha gjort nettopp det. Allikevel, er det fortsatt her Jokić taper duellen mot andre i diskusjoner om MVP og «verdens beste». Offensivt derimot – få bedre, hvis vi ser på totalpakken scoring og playmaking.

Men storspill til tross, det har ikke blitt noen suksess i playoffs foreløpig. Det var riktig nok nære på i Disney-bobla da de røk i Conferance Finals mot senere mester Los Angeles Lakers, men det ble exit i 2.runde både sesongen før og sesongen etter. Med både Murray og Porter Jr. fortsatt på sidelinjen skal det bli vanskelig med suksess i år heller, men Milos øyner muligheter for sitt favorittlag dersom man lykkes å bygge ytterligere rundt sin store stjerne:

– Nuggets vinner ingen ring i år. Personlig tror jeg Nuggets må investere i et lag rundt Jokić. De har selvfølgelig Jamal Murray og Michael Porter Jr. hvor sistnevnte er spesielt skadeutsatt. Denver har en gyllen mulighet med Jokić nå i årene fremover, og da må de bygge rundt han, slik de har gjort med Aaron Gordon som plutselig ser ut som en ganske god NBA-spiller (i Nuggets). De har noe spennende på gang med “Bones” Hyland som jeg tror og håper virkelig har en god sjanse til All-Rookie og andre spillere på laget som har formet Nuggets til et skikkelig morsomt lag å se på.

Suksess for Nuggets eller ei, nå gjenstår det å se om Nikola Jokić kan gjøre det samme som Giannis Antetokounmpo – å vinne en back to back MVP som europeer. Men om kampen ble mindre tett forrige sesong på grunn av skader, er det i år lite å utsette på noen av kandidatene og det er ingen klar MVP-favoritt. Det vil si, Kevin Durant fikk sine muligheter spolert pga skade, men poenget er: Vinner serberen i år, kan ingen påstå at det er fordi andre ikke har vært skadet. Kandidaturene har vært mange, og kampen går hele veien inn. Som sagt, er nok Embiid og Antetoukonmpo Jokićs største utfordrere. Uansett hvem av de som stikker av med den gjeve prisen vil det også i år være fortjent, ingen asterisk. Vi lar Milos få siste ord om Jokerens kandidatur – tror han at Jokić kan vinne i år igjen?

– Vanskelig å si. Før sesongen var jeg ganske sikker på at det var enten Giannis eller Luka som skulle ta den, rett og slett fordi jeg ikke så for meg at Jokić kunne kopiere det han gjorde i fjor. Jeg føler jeg på en måte hadde rett, for han har vært enda bedre enn det han var i fjor. Ser man på MVP-racet er uten tvil Jokić (og kanskje Luka) viktigst for sitt lag. Selv om folk, inkludert meg selv, er ganske lei av å høre “He is doing it without Jamal Murray and Michael Porter Jr” hver eneste gang man snakker om Jokić, så beskriver det han ganske mye med tanke på hvor viktig han er for laget sitt. Man kan også forsterke argumentet for at han fortjener å vinne ved å ta opp masse tall, men akkurat der vet alle hva han leverer. Mitt argument er som jeg nevner innledningsvis at han er så viktig for laget og utviklingen til spillerne rundt seg, og at de faktisk i skrivende stund ligger på femteplass i West med en record på 47-32 (without Jamal Murray and Michael Porter Jr.) bekrefter det. Definisjonen på “Most Valuable Player” er en spiller som bidrar mest til hans eget lags suksess.