Av Stein Håkon Nes

Vipps-bidrag til siden til 90280763 settes stor pris på, alt vi får inn går til vedlikehold av hjemmesiden


«Fremad i alle retninger» er en udødelig uttale av komiker Otto Jespersen. Før coronaen var det ikke noe komisk eller spaltet ved framgangen for norsk basket som aldri før hadde opplevd høyere medlemstall enn etter medlemstellingen var ferdig for 2019.

Hvordan skaffe flere utøvere har vært et evig og tilbakevendende tema for idretten som har langt opp for å komme på høyden med de største lagidrettene, fotball og håndball. På verdensbasis er basketen en av de største og håndballen et særnorsk fenomen. Forholdene er altså snudd på hodet når en ser på hvordan det er mellom basket og håndball her til lands.
Mens håndballklubbene ofte er en del av fleridrettslag med betalt administrasjon er basketklubber stort sett særidrettslag og prisgitt å skape sin egen lykke gjennom frivillighet og at slekt skal følge slekters gang som det så smukt synges i en julesang. Den manglende stabiliteten i flere basketklubber har dessverre ført til at noen klubber har vært døgnfluer.

A FLASH IN THE PAN
For dem som har vært med en stund huskes nok Ola Fosnæs elleville satsing i hver krik og krok av Norge. Og utenom det konkrete har det vært mange og vidløftige planer lansert for å løfte basketen opp fra miniputtnivået når det gjelder medlemstall.
At det nå tenkes veloverveid og med flere strategier lover bra og de som bidrar skal ha all ros for det.

Har det vært for lite struktur på rekrutteringsopplegget og er dette kun et ansvar på klubbnivå?
Om det skal satses på rekruttering, på kvantitativ vekst, bør ikke både forbund og regioner være gjennomsyret av fokus på det? 

Hvilke ess har så Norges Basketballforbund på hånden?

En doer med mange meninger
Frederik Gnatt er ikke bare daglig leder i Gimle BBK, han er også BLNO-klubbene for menn sin kontakt inn mot forbundet. I tillegg står han i tiden i basket og kan fortiden. Kanskje han blir sentral i utformingen av framtiden for norsk basket også? Vi har iallfall gitt Frederik sjansen til å lufte seg litt her. 
36-åringen residerer på Askøy utenfor Bergen med kone, to barn og hund. Hadde det vært baskettilbud for hunder ville nok den også vært deltakende.

Frederik minnes at det begynte med basketspilling i Hop før ferden gikk videre til Gimle og Ulriken før han på tampen av spillekarrieren var med og fikk Fyllingen opp i BLNO.
Alle klubbmiljøene har gitt ham nyttig ballast før han avbryter og forteller at basketinteressen hans begynte som 8-åring med Dream Teams deltakelse i Barcelona OL. Frederik sier så han tok interessen videre og så mange videoer og program med Larry Bird og så Kevin Garnett. Interessen for disse gjorde han til Boston Celtics-supporter.

Uživatel Frederik L. Gnatt na Twitteru: „I dag kler vi oss slik. Familien  Lelles Gnatt hyller en av de største.… “

– Tiden som ungdomsarbeider i New Page ga meg mye personlig før det ble idrett på full tid med jobb i TV 2. Her fikk jeg nok mer kjennskap til norsk idrett enn mange aner kommer det forsiktig.
En kunnskap du kan hjelpe norsk basket med videre i utviklingen, spør vi.
Han svarer på bergensk: “EG E POSITIV” før han slår tilbake på det normalet målet sitt. Han forteller oss at han ikke er født og oppvokst i Bergen selv om familien kom til Kråkenes da Frederik var tre år, en del av Fana bydel med utsikt over Nordåsvannet og kongeboligen og Edvard Griegs hjem.
Vi lurer på om han har mange strenger å spille på.
– Jeg har lært mye av min mor og far og er stolt over å kunne videreføre deres måter å kunne se mulighetene når det kunne vært enklere å se det motsatte, sier Frederik.
Artikkelforfatteren er Sunderland-supporter og Frederik og faren Fin tilhengere av Newcastle – to klubber fra to byer under 3 mil fra hverandre der hatet er av en slik dimensjon mot hverandre at det ikke lar seg fatte for oss nordmenn.

De fleste har også oppfattet at det kan gå en kule varmt når Frederik diskuterer for han engasjerer seg uansett hva det skulle være. Og for norsk basket ser han muligheter. På spørsmål om å konkretisere dette sier han inklubasket, landslagssatsing, streamingavtalen og BLNO for menn.

Nettportalen for basketballdommere - NBBF: Gnatt bøtelagt

Noen ord om dette her:

Inklubasket
Hege Rokne er en av driverne for Inklubasket. Ideen er å få basketen inn i skolen via AKS eller SFO eller i skoletiden og rettidig er det benyttet toppidrettsklubbene som har kunnet stille med sine profesjonelle utøvere
for å gi barneskoleelever en smakebit av basket i kroppsøvingstimene og/eller i skolefritidsordningene (AKS/SFO). For denne sesongen er opplegget spisset enda mer i retning av å se rekrutteringseffekter av det. Så kom coronaen og har bremset opp mye for klubbene som deltar i prosjektet.

Landslag
Pål Berg har mange meninger om mye og mange har meninger om ham. Initiativet til å få på plass landslag igjen for menn ga mange flere enda større respekt for en som noen ganger kan oppfattes som en løs kanon. At Pål Berg serverer både den ene og det andre et Pauli ord i ny og ne er bare med og krydrer det for en av Norges desidert største fargeklatter.
Men satsing på landslag har også skapt diskusjon. Noen mener det koster for mye penger mens andre ser viktigheten av å kunne gi de beste noe å strekke seg etter.
Frederik skryter oppriktig av at landslag kom på kartet igjen og har stor tro på at både kvinne og herrelandslagene skal kunne gjøre det bra. En sak for podkasten han driver med kamerater lurer vi uten å få svar.

Frederik L. Gnatt on Twitter: "Var med på Nyhetskanalen tidligere i dag for  å snakke om LeBron James, Lakers og NBA-finalene. Det er alltid gøy. Og  LeBron er ikke den eneste som

BLNO for menn
De fleste BLNO klubbene for menn er med i Inklubasketopplegget og nettopp toppligaen for menn er det mange som mener er norsk baskets mest salgbare produkt med severdige kamper og god underholdning. Det har de siste fem sesongene vært de samme lagene med i toppdivisjonen. Stabilt i toppen med andre ord.
Det var ikke populært da forbundet la ned nasjonal 1. divisjon for menn for 6–7 år siden. Men det var et nødvendig tiltak for å sikre nok lag i toppdivisjonen – 10 lag.
Om en re-lansering av nasjonal 1. divisjon for menn er det riktige nå gjenstår å se. Det har vært interesse for det både i Tromsø (Varden), Trondheim, i Kristiansand og i Oslo fra flere klubber. Om en re-lansering av nasjonal 1. divisjon går på bekostning av antall lag i toppdivisjonen, bør en tenke seg nøye om om det har noen hensikt å få på plass et nasjonalt spilletilbud nr. to.
Frederiks diplomatiske svar når vi spør her er ja takk begge deler – om BLNO for menn ikke får lide av det. Og så slik vi kjenner Frederik kommer det helt tydelig: Norsk basket vil stå seg best med en nasjonal 1. divisjon for menn. Flere miljøer med og flere spillere med muligheter til å utvikle seg på rette nivå.

Bergensavisen - Marco-show

Medie/Streaming avtalen
I dag vises alle BLNO kampene for menn og kvinner via streaming som Amedia har ansvaret for. Selv om dette ikke gir flere tilskuere i hallene er det absolutt et tiltak som har løftet norsk basket i rett retning ved at 2,3 millioner mennesker på denne måten kan få tilgang til å se basketkampene.
En slik avtale vil kunne gi muligheter for felles sponsorer som kjøper tid til reklame før, under og etter kampene.
Så langt er ikke klubbene gitt rare muligheter til involvering i utviklingen av BLNO for menn.
I det hele tatt er klubbene i svært liten grad blitt tatt med på råd eller i diskusjon om avtalen annet enn å bli presentert for nye krav i forhold til produksjon av sendingene.
Det er krav klubbene har løst på en god måte.

Misnøyen med Norges Basketballforbund ga seg for 20 år siden utslag i at BLNO for menn skilte lag med resten av organisasjonen. Splittelsen i 2000 med egen organisering var velfundert ut fra ønsket om å skape noe bedre og med seg hadde man TV 2 som var villig til å satse på basket nok til å gjøre den til en husholdningsartikkel, servert i de tusen hjem.
Etter seks sesonger var det kroken på døren for det som må kunne sees på som en protest mot måten norsk basket ble styrt på. Med rette har fallitten lagt seg i bakhodet på de fleste ansvarlige som opplevde både oppsidene og ikke minst kræsjlandingen tidlig på 2000-tallet.
Har NBBF noen tanker om å involvere BLNO klubbene i utviklingen av produktet? Og er klubbene i dag like opprørske?

Ønsket om å bidra til vekst for norsk basket er noe som dagens BLNO klubber for menn har samlet seg om. Likevel er de i liten grad blitt gitt mulighetene til å påvirke denne utviklingen. Kan det være rett i et land der medbestemmelse er innfelt i det meste?

Frederik har troen og synes det går i rett retning. Han minnes tiden fra før Amedia-avtalen der en først flere dager etter kampene var spilt fikk muligheter til å se de.
Han skryter også av forbundet for at det er opprettet en kontaktperson for BLNO som skal kunne gå i dialog med NBBF om flere forhold. Denne dialogen tror han vil kunne gi større eierskap for klubbene til å kunne gjøre en bedre jobb og med det skaffe norsk basket et bedre og mer salgbart produkt om det er til rekruttering eller i økonomisk sammenheng.
Han er oppriktig når han sier at noen oppsplitting aldri må skje igjen.

Vipps-bidrag til siden til 90280763 settes stor pris på, alt vi får inn går til vedlikehold av hjemmesiden