I denne artikkelen skal vi presentere de vi mener er de mest talentfulle beste spillerne under tjuefem år. De blir presentert i en tilfeldig rekkefølge, så får det være opp til den gemene hop å diskutere seg fram til hvem som er best. Spillere som allerede er fylt tjuefem vil være diskvalifisert i denne artikkelen, sammen med rookies.
Typer som Luka Doncic og Deandre Ayton er åpenbare spillere som kunne, og muligens burde, vært vurdert, men vi lar de få utvikle seg videre i NBA før vi kaster en dom over talentet deres.
PS! Som noen vet, koster det penger å drifte nettsiden, betale domene +++. Om noen ønsker å vippes en sum, hadde AltomNBA satt enormt pris på det ved å sende til 90280763. Vi har fått inn mange bidrag og setter enormt stor pris på det! Håpet etter hvert er å lønne frivillige og flinke skribenter, som Dan-Michael og de andre som hjelper til.
Jaylen Brown (Shooting Guard/Small Forward, 21år, 2.01m og 100kg)
Den minst jålete, og en av de mest effektive spillerne på denne listen. Han ble draftet med Boston Celtics sitt tredjevalg i 2016 draften, og har sakte men sikkert tatt steg de to siste sesongene. Sesongen 2016–2017 startet han tyve av toogåtti kamper, og medvirket i sytti kamper totalt. I løpet av dissekampene snittet 6.6 poeng, 2.8 returer, 0.8 assist og 0.4 steals på 17 minutter. Alt i alt ikke veldig imponerende tall. Vi så derimot tidlig prov på en spiller med defensive lockdown-kvaliteter og hodet på rett plass. I forkant av 2017–2018 sesongen var det mange som hadde en mening om Brown. Noen var tydelig på at Brown ikke var NBA-kaliber, mens andre mente han bare trengte tid og en sjanse til å utvikle seg. Seks minutter ut i nevnte sesong ble vi vitne til en grufull skade på lagets nye storsignering; Gordon Hayward. Gordon landet feil etter en involvering rundt kurven til Cleveland Cavaliers og knakk ankelen.
En manns død, er en annens manns brød. Dette medførte at Brown og Jayson Tatum fikk en betydelig økning i minutter, og ansvar. Det var den sjansen de trengte. Brown medvirket i sytti kamper totalt, hvorpå han startet samtlige kamper han medvirket i. Han gikk fra sytten minutter per kamp i 2016–2017 til tredve minutter i 2017–2018. Han hadde også en solid økning i produktiviteten sammenlignet med året før. 15 poeng, 4.9 returer, 1.6 assist og 1 steal per kamp ble fasiten etter endt sesong. Det er uansett det defensive arbeidet, og evnen til å forsvare både guards og forwards som er det mest positive man tar meg seg inn i neste sesong. Han er en ekstremt allsidig spiller coach Stevens kan bruke til mange forskjellige roller, og han er bare 21 år (blir 22 den 24.okt.).
Slike diamanter er det ikke ofte man kommer over.
Devin Booker (Shooting Guard, 21år, 1.98m og 95kg)
Devin Armani Booker – mannen med mellomnavnet som er second to noen! Devin ble draftet av Phoenix Suns i 2015 med valg nr. tretten. Han var den desidert yngste spilleren som ble tatt opp i 2015, han er bl.a. like gammel som Donovan Mitchell som ble tatt opp i 2017. I forkant av draften var det noe skepsis til hans evne til å skape sitt eget skudd. Mange mente han ikke var atletisk nok til å generere nok rom for seg selv, komme seg inn i painten eller være effektiv defensivt. Konklusjonen var at han ikke hadde superstjerne potensial – så feil kan man ta. I hans første sesong i NBA for “The Suns” var han delaktig i sytti av åtti kamper, hvorpå han startet femtien av kampene. Sesongen var godkjent av unggutten, som snittet 13.8 poeng, 2.5 returer, 2.6 assister og 0.6 steals på tjuesyv minutter. Hvilket gjorde at han ble valgt inn på NBA All-Rookie First Team etter sesongen. Det er en utmerkelse som gis til de fem beste rookiene hver sesong. Booker kom på fjerde plass i Rookie of the year, bare slått av Karl-Anthony Towns, Kristaps Porzingis og Nikola Jokic – de kommer vi tilbake til senere.
Påfølgende sesong ble Devin fast starter for Phoenix, og var på banen i syttiåtte av åtti kamper. Han fikk en økning i antall minutter, som også resulterte i større produktivitet. I løpet av 35 minutter per kamp snittet han 22.1 poeng, 3.2 returer, 3.4 assister og 0.9 steals. Borte mot Boston Celtics i TD Garden ble han også tidenes yngste spiller til å score over 60 poeng i en kamp (han scoret 70). Han ble også yngste spiller til å score 39 poeng i to kamper på rad. 2017–2018 sesongen startet som forrige sesong ble avsluttet. Devin fortsatte å sette rekorder. Blant alle rekordene han satte denne sesongen kan vi nevne: Tredje flest 30+ poeng per kamp før fylte tjueen, fjerde yngst til å nå 3.000 poeng, tredje yngst til å nå 4.000 poeng – bare slått av LeBron James og Kevin Durant.
Han ble også NBA Three-point contest champion under All-star weekend. Alt i alt en godkjent sesong av unge Devin, skulle man tro. Han var dessverre litt for ofte på sidelinjen, på grunn av skader. Booker deltok kun i femtifire kamper denne sesongen – men hadde igjen en økning i produktivitet. 24.9 poeng, 4.5 returer, 4.7 assister og 0.9 steals på 34.5 minutter.
Spådommene om manglende atletiske evner kan man trygt legge til sides. Unggutten har alle muligheter til å bli en ledende stjerne i NBA over de neste ti årene, så lenge skadene uteblir. Her har vi mye gøy i vente.
Jayson Tatum (Small Forward, 20år, 2.03m og 94kg)
Den yngste spilleren på denne listen, med sine tyve år (født i 1998). Han ble draftet av Boston Celtics med deres tredjevalg i 2017. Celtics hadde I utgangspunktet førstevalget det året, men i en byttehandel med Philadelphia 76ers endte de med valg nr. tre og Jayson Tatum. I retrospekt kan man argumentere for at det var en klok beslutning av General Manager Danny Ainge. Som tidligere nevnt under avsnittet med Jaylen Brown, var det en mengde med tilfeldigheter som skulle definere sesongen til Jayson. Hvem vet hvordan sesongen hadde sett ut, hadde det ikke vært for Gordon Hayward sin grufulle skade i sesongpremieren. Nå som Gordon er tilbake vil enhver Celtics-patriot gi et tilfredsstillende og bekreftende nikk når de blir spurt om det var verdt det. For spillet Tatum leverte i sin første sesong viser at fremtiden til Boston er sikret.
Tatum startet åtti kamper og snittet 13.9 poeng, 5.0 returer, 1.6 assister, 1.0 steals og 0.7 blokkeringer. Det som er mest gledelig er effektiviteten hans. Han traff på 47.5 % av alle skuddene han prøvde på, 43.4 % av alle trepoengerne og 82.6 % av alle straffekastene.
Noe av det som gjør både støtteapperate og supporterne til Boston ekstra tilfredse er tallene han produserte i Playoff. Boston, uten Kyrie Irving og nevnte Gordon Hayward, gikk hele veien til Eastern Conference Finals. Hvor de tapte for LeBron James og Cleveland Cavaliers. I løpet av nitten Playoff-kamper (han startet samtlige) snittet han 18.5 poeng, 4.4 returer, 2.7 assister, 1.2 steals og 0.5 blokkeringer på 35 minutter pr. kamp. Disse tallene er en indikator på at han hever seg mot de beste, og at han er en spiller Boston kan gå til om de trenger poeng. Hvis han kan fortsette utviklingen inn i hans andre sesong, er det virkelig mye å se frem til.
Joel Embiid (Center, 24år, 2.13m og 113kg)
Den mest dominerende centeren i NBA de siste årene. Selve reinkarnasjonen av Hakeem Olajuwon. Dette er spilleren som er like aktiv på Twitter og Instagram som på banen. Han er ofte ute å melder til motstandere og journalister – her får ingen gå fri. Han ble draftet av Philadelphia 76ers i 2014 med deres tredjevalg. Dessverre har han vært mer på sidelinjen enn på banen hittil i karrieren, da han gikk hele 2014–2015 og 2015–2016 skadet. Han fikk også rookiesesongen spolert av skader og spilte bare trettien kamper. Dette til tross, han var dominerende nok til å bli valgt inn på NBA All-rookie First Team. På grunn av tidligere skadeplager fikk han en spilletidbegrensning av trener Brett Brown. Dette medførte at han kun spilte tjuefem minutter per kamp. Produktiviteten var det derimot ingenting å si noe på. 20.2 poeng, 7.8 returer, 2.1 assister, 0.9 steals og 2.5 blokkeringer er ganske sterke tall fra en rookie. 2017–2018 ble sesongen da Joel skulle gå mer eller mindre skadefri hele sesongen gjennom.
Noen småskader gjorde at det ble med sekstitre kamper, en dobling av året før. Sterkt spill tidlig i sesongen resulterte i en All-star innkallelse, hvor han til og med ble valgt ut til å starte kampen for Team Steph (Stephen Curry). I løpet av kampen scoret han nitten poeng (to trepoengere) og hadde åtte returer på drøyt tyve minutter. Resten av sesongen endte med suksess. Sammen med Ben Simmons ledet han 76ers til Playoff, noe de ikke har klart siden 2012, og første gang siden starten av “The Process” i 2013. Joel avsluttet sesongen med respektable 22.9 poeng, 11 returer, 3.2 assister, 0.6 steals og 1.8 blokkeringer på 30 minutters spilletid. Embiid har evner under kurven få, om noen, kan matche. Han har fotbevegelsene til en bokser og størrelsen gjør at få kan stoppe ham, når han setter fart mot kurven. Han har ytret at han har som mål å vinne Most Valuable Player og Defensive Player of the Year. Begge deler er noe vi har stor tro på at kan forekomme – men da må skadene utebli.
Nikola Jokic (Center, 23 år, 2.13m og 113kg)
Mannen med tilnavnet Joker, på grunn av sine ut-av-det-blå-assister, og uberegnelige spillestil. Nikola ble draftet av Denver Nuggets med deres førtiførste valg i 2014. Det var svært få som anså Jokic som en spiller med NBA-potensial. Han var treg, overvektig og hadde en ubekymret væremåte. Nikola ble værende i Serbia i et år etter han ble valgt av Denver, noe som ikke er uvanlig av europeiske spillere som blir valgt sent i draften. Etter sesongen i Serbia var over tok han turen over Atlanteren og starten på en magisk NBA-karriere kunne begynne. Selv om Jokic hadde evner få er forunt, var det mye jobb som måtte gjøres før han var NBA-klar. Spilleren som nå veier rundt 113kg, hadde nålen på 130kg når han først kom til Denver. Han skjønte fort at det var noe som måtte ned, om han skulle klare seg i verdens beste basketliga.
Han hadde en noe moderat første sesong for Nuggets. Han var på banen i åtti kamper, hvor femtifem av dem var fra start. Han snittet ikke mer enn 21.7 minutter per kamp, og produktiviteten var ikke all verden. Han endte på 10.0 poeng, 2.4 assister, 1.0 steal og 0.6 blokkeringer per kamp. Det som derimot ble tydelig i løpet av sesongen var allsidigheten. Han kunne skyte trepoengere, finne åpninger med pasninger som ingen andre og var sikker både i post-utspillet og fra freethrowlinjen. Hvis man skulle sette fingeren på noe, var det den manglende defensive involveringen – noe 0.6 blokkeringer per kamp er et synlig bevis på. Til tross for en noe moderat produksjon var ekspertene enige – Nikola Jokic fortjente å bli stemt inn på NBA All-Rookie First Team. Starten av 2016–2017 sesongen var mye lik avslutningen på forrige sesong – mye inn og ut av start-femmeren. Han fortsette det har det arbeidet med å produsere jevnt, og i februar ble hans største konkurrent internt (Jusuf Nurkic) byttet til Portland TrailBlazers, og Center-posisjonen lå åpen for allsidige Nikola.
Etter byttehandelen med Portland har ikke Jokic sett seg tilbake, og tatt NBA med storm. Sesongen ble avsluttet med 16.7 poeng, 9.8 returer, 4.9 assister, 27.9 minutter. Highlightreelen med Jokic-pasninger fortsatte å vokse og nå var Denver klar for en hel sesong med Nikola Jokic som starter. 2017–2018 sesongen fortsatte Nikola å overbevise med sitt kreative spill utpå centercourten. Han snittet 18.5 poeng, 10.7 returer, 6.1 assist, 1.22 steals og 0.8 blokkeringer på 32.6 minutter. En avsluttende kuriositet med Nikola er at han mer eller mindre aldri dunker. Selv om han er godt over to meter høy og har et vingespenn på 2.21m, så går han alltid for layups istedenfor dunks. I løpet av 2017–2018 sesongen var ca. 32 % av skuddene hans layups. Kun 1.6 % av alle avslutningene han hadde hele sesongen var dunks. Om det er hans manglende evne til å hoppe, eller om det rett og slett sitter i hodet skal ikke si for sikkert, men der er det virkelig rom for forbedring.
Donovan Mitchell (Shooting Guard, 22år, 1.91m og 98kg)
Donovan var en spiller det var mye usikkerhet rundt når han kom inn i ligaen. Han største styrker på college var det defensive arbeidet. Han var som et klistremerke på motstandernes guarder. Er det nok, var det mange som spurte seg. Han var for lav til å spille Shooting Guard, og hadde for dårlig overblikk til å være en effektiv pointguard. Ekspertene klarte ikke bli klok på Mitchell, noen mente han kunne være et topp ti valg, mens andre snakket om at han ikke burde bli valgt før mot slutten av første runde. Utah Jazz tok sjansen på den unge guarden med deres trettende valg. Det angrer de ikke på i dag. Allerede i Summer League begynte ryktene å gå om den spesielle spilleren
hos Utah, som kunne være årets funn i 2017 draften. Han scoret bl.a. 37 poeng mot Memphis Grizzlies– det meste av noen spiller hele den sommeren.
Når selve sesongen kom i gang var prestasjonene til Donovan ustabile. I debuten ble det 10 poeng og 4 assister mot Denver Nuggets, mens han i desember scoret 41 poeng mot New Orleans Pelicans. Hvis du snakket med trenerapparatet til Utah ville alle si det samme. Donovan var blant de mest tilpasningsdyktig og lyttende spillerne de hadde vært borti. De kunne komme med konkrete tilbakemeldinger rundt hva han burde endre med spille sitt, og så gjorde han det. Enkelt og greit. Etter hvert som sesongen gikk, ble prestasjonene bedre og bedre. Han ble svært også lagets go-to-guy når kamper gikk inn i de avgjørende fasene. Snittet hans endte til slutt på 20.5 poeng, 3.7 returer, 3.7 assister, 1.5 steals og 0.3 blokkeringer. Han ble valgt inn på NBA All-Rookie First Team, og vant
NBA All-star dunk contest under All-star weekend. Ikke verst for en spiller som kun ruver 191 cm over bakkenivå. Han kom til slutt på andre plass i Rookie of the Year konkurransen, kun slått av Ben Simmons. Neste sesong vil han være en av stjernene til Utah fra første minutt, vi er spent på hvordan han takler det. Hvis utviklingen går riktig vei, så kommer Donovan til å være en fast All-star i mange år fremover.
Kristaps Porzingis (Power Forward/Center, 23år, 2.21m og 109kg)
KP, Three 6 Latvia, Godzingis, 6 God, The Unicorn, Porzingod. Kristaps er spilleren i NBA med flest kallenavn. Han er også det eneste lyspunktet New York Knickerbockers-fansen har – selv om KP fikk en stygg skade under en kamp i februar 2018. Etter å ha landet feil etter et dunkforsøk ble det konstatert at han hadde røket korsbåndet i kneet. Selv om alle Knicks-supportere nå har tatt Porzingis til hjertet, var det ikke alltid slikt. Når Knicks
draftet han i 2015 draften ble unge Kristaps møtt med buing fra supporterne når han entret scenen. De visste rett og slett ikke nok om hva man fikk – heldigvis hadde New York Knicks sitt Front Office gjort et godt forarbeid og tok Kristaps med sitt fjerdevalg.
Det som gjør Kristaps så spesiell er lengden satt i kombinasjon med god ballbehandling og evnen til å treffe med skudd fra overalt. Han utfordrer motstandernes bigmen til å forsvare han utenfor trepoengslinjen – en plass de fleste centerne ikke trives.
Han hadde en meget godkjent førstesesong hvor han snittet 14.3 poeng, 7.3 returer, 1.3 assister og 1.9 blokkeringer på 28.4 minutter. Han spilte og startet i 72 kamper i løpet av sesongen. I Rookie of the Year kom han på en respektabel andre plass, kun slått av Karl-Anthony Towns.
Under 2016–2017 sesongen fortsatt KP den positive formkurven fra forrige sesong og snittet 18.1 poeng, 7.2 returer, 1.5 assister og 2.0 blokkeringer på 32 minutter per kamp.
Utviklingen hans har gjort han svært ettertraktet, og han signerte i 2016 en skoavtale med Adidas som ingen europeisk basketspiller noensinne har vært i nærheten av tidligere. Godt jobbet KP! 2017–2018 sesongen ble, som nevnt, blåst i stykker altfor tidlig. Han hadde produsert så godt frem til skaden at han var valgt ut til å delta i sin første All-storkamp, men måtte av åpenbare grunner stå over den. Knicks lå godt an til å klare playoff frem til Porzingis ble skadet, og etterkant ramlet de nedover tabellen å var til slutt langt unna å kvalifisere seg. KP endte til slutt opp på 22.7 poeng, 6.6 returer, 1.2 assister og 2.4 blokkeringer på 32.4 minutter per kamp. Vi håper og tror at Kristaps kommer seg tilbake på godt gammelt nivå, og fortsetter den positive utviklingen han hadde frem til skadetidspunktet. We need The Unicorn!
Ben Simmons (Point Guard/Forward, 22år, 2.08m og 104kg)
Philadelphia’s Fresh Prince. Det nærmeste man kommer gode gamle Lakers-helt Magic Johnson. Australske Simmons ble draftet av Philadelphia 76ers tilbake i 2016, med førstevalget. Han var det klart største talentet som kom inn i ligaen fra draften det året, og forventningene var skyhøye. Allerede fra tip-off i summerleague fikk 76ers-fansen en smakebit på hva de hadde i vente. Ben leverte kamper av høy kvalitet, og hele Philadelphia var samstemte i dette var beviset på at The Process hadde båret frukter. Nedturen var derfor stor når nyheten om at Simmons hadde brukket et ben i foten under en treningsøkt I preseason, og at han dessverre kom til å miste store deler av sesongen. Faktisk valgte 76ers å la han sitte hele sin første sesong.
Når 2017–2018 sesongen startet var man åpenbart nok, veldig spente på hvordan Ben kom til å spille. Han gjorde skam på enhver anklage rundt hvor vanskelig det er å komme tilbake etter et år på sidelinjen, med å være kun en av to spillere som har startet sesongen med tre kamper med 10+ poeng, 10+ returer og 5+ assister. Den andre er legenden Oscar Robertson. Karrierens første triple doble kom allerede i kamp fire. 21 poeng, 12 returer og 10 assister produserte han mot Detroit Pistons. Han fortsatte storspillet gjennom hele sesongen, og ble bl.a. den tredje rookien til å produsere 1000 poeng, 500 returer og 500 assister. Han gjennomførte sesongen med bravur, og snittet til slutt 15.8 poeng, 8.1 returer, 8.2 assister, 1.7 steals og 0.9 blokkeringer på 33 minutter. Han ble selvsagt valgt til Rookie of the Year, etter konkurranse fra Jayson Tatum og Donovan Mitchell. Det spesielle med Ben Simmons er hans pass-first-holdning og det faktum at han fysisk er alt annet enn en pointguard. Ikke kan han skyte heller, men det bryr hverken han eller Coach Brown seg om – Ben Simmons bare krummer nakken, setter fart inn mot kurven å produsere for seg selv og andre uansett.
Karl-Anthony Towns Jr. (Center, 22år, 2.13m og 112kg)
Gutten som er skapt for basketball – han har alt, tilsynelatende. Alt stemmer. Høyden, “rammen”, ballkontrollen, kroppsbeherskelsen, skuddet – både fra innsiden og utsiden av trepoenglinja. Ikke er han skadet og det kan ofte se ut til at han ikke kan la være å snitte
20/10 (poeng og returer). Det var Minnesota Timberwolves som fikk gleden av å drafte ham med sitt førstevalg, tilbake i 2015. Det var store forventninger til gutten med dominikansk/amerikanske aner, og det tok ikke lang tid før forventninger ble til ekstatisk glede for alle T’Wolves-supporterne. Over de tretten første kampene snittet han 16.0 poeng og 10.4 returer. Meget sterke tall av den, da, nitten år gamle gutten. Gjennom hele sesongen fortsatte han å produsere sterke sifre, og han snittet til slutt 18.3 poeng, 10.5 returer, 2.0 assister, 1.7 blokkeringer på 32 minutter. Han startet faktisk samtlige kamper (toogåtti) gjennom sesongen, og vant til slutt Rookie of the Year – enstemmig.
KAT har faktisk ikke misset en eneste kamp hittil i NBA-karrieren. Det er ganske imponerende med tanke på at han snitter trettifire minutter totalt i karrieren.
Den såkalte Sophmore-sesongen, sesong nummer to, fortsatte utviklingen for Towns. Han snittet 25.1 poeng, 12.3 returer, 2.7 assister og 1.3 blokkeringer på 37 minutter per kamp. Han satte også en ganske bemerkelsesverdig rekord i løpet av sesongen. Den første til å score 2000 poeng (2061), 1000 returer (1007) og 100 trepoengere (101) på en sesong. Selv om Karl-Anthony har levert gode personlige prestasjoner, så har ikke Minnesota levert i henhold til forventningene. Før 2017–2018 sesongen, må vi faktisk helt tilbake til 2003–2004 for å finne forrige gang laget kvalifiserte seg for turneringen. Det er den nest lengste Playoff-tørken i NBA-historien, kun slått av LA Clippers (1976–1991).
Sesongen Playoff-tørken ble avsluttet – 2017–2018. Dette var sesongen KAT og Minnesota skulle ta over NBA. Laget byttet til seg Jimmy Butler før sesongen, en topp ti spiller i NBA. Det var stille snakk om at de kunne ta steget helt opp til Western Conference Finals.
I løpet av sesongen presterte både Minnesota og KAT godt. Karl-Anthony satte flere personlige rekorder, og Minnesota lå på et tidspunkt på fjerdeplass i Western conference. Han ble bl.a. første spiller siden Kevin Garnett til å ha 30+ poeng, 10+ returer, 5+ assist og 5+ blokkeringer i en og samme kamp. Han ble også den yngste siden Shaquille O’Neal til ha en 50+ poeng og 15+ returer i en kamp. Sesongsnittene hans gikk noe ned fra sesongen før, men han endte på respektable 21.3 poeng, 2.3 returer, 2.4 assister og 1,4 blokkeringer per 35 minutter. Minnesota kom seg til Playoff, hvor de røk ut for Houston Rockets – men det viktigste var at de faktisk kom dit. Det er noe å jobbe videre på.
Samarbeidet mellom KAT, Jimmy Butler og Minnesota’s tredje stjernespiller Andrew Wiggins har vist seg å være noe turbulent. Jimmy har kommet med en rekke anklager mot sine medspillere, hvor Jimmy mener at de to ikke har en indre drive for å bli bedre. Det har nå gått så langt at Jimmy har krevd å bli byttet bort før neste sommer, når kontrakten hans går ut. Alt i alt kan Karl-Anthony bli akkurat så god som han måtte ønske, men ting tyder på at det mangler noe på holdningene hos unggutten. Vi følger spent med, og håper på det beste – for fy flate så god han kan være.
Giannis Antetokounmpo (Guard/Forward, 23år, 2.11m og 110kg)
The Greek Freak! Mannen som får Herkules til å se ut som et spedbarn, Zeus til å ønske han var litt mer guddommelig og Ares til å ønske han var hakket tøffere. Det er vel få på denne listen det er flere spaltemeter på. En introduksjon skal være overflødig og unødvendig. Han er power forwarden som beveger seg som en ballerina, sentrer som en pointguard, blokkere baller med livet som innsats og har kroppskontroll som svært få kan sammenligne seg med. Rett og slett ganske guddommelig.
Han ble draftet av Milwaukee Bucks tilbake i 2013, med deres femtendevalg. Som en ung greker, var han et ubeskrevet blad som hadde satt sine første fieldgoals i Filathlitikos. Faktisk var han så ukjent at når DraftExpress laget en speiderrapport om han på YouTube, så gikk han under navnet Giannis Adetokunbo. Forståelig nok, om vi skal være helt ærlig.
Selv om navnet var noe kronglete for Amerikanske journalister, så var de alle enige om at det var noe uslepent over den unge grekeren. Gutten hadde potensial. Når draften først var over, og livet i NBA hadde kommet i gang, så var det ikke slik at Giannis leverte varene fra dag en. Det var kamper hvor poengproduksjonen uteble, men det snudde fort og det kom kamper hvor alle så det uforløste potensialet i gutten. Han avsluttet sesongen med 6.8 poeng, 4.4 returer, 1.9 assister, 0.8 steals og 0.8 blokkeringer. Det var bl.a. ingen andre i rookiekullet som kunne måle seg med hans totalt 61 blokkeringer på de syttisyv kampene han spilte i (han startet tjuetre av de).
De neste to sesongene fortsatte utviklingen, og gjennomsnittene hans økte i takt med erfaringen. Han gikk fra 12.7 poeng, 6.7 returer, 2.6 assister, 0.9 steals og 1.0 blokkering per 31.4 minutter i 2014-2015 sesongen til 16.9 poeng, 7.7 returer, 4.3 assister, 1.2 steals og 1.4 blokkeringer på 35.3 minutter i 2015–2016 sesongen. Jevn progresjon der, med andre ord. 2016–2017 sesongen skulle vise seg å bli hans gjennombruddssesong. Dette var sesongen hvor han vant Most Improved Player, noen ingen Milwaukee Buck har gjort før ham, etter å ha snittet 22.9 poeng, 8.7 returer, 5.4 assister, 1.6 steals og 1.9 blokkeringer per 35.6 minutter. Han ble også første spiller til å være topp tyve i samtlige av de fem store statestikkategoriene, i tillegg til å lede sitt lag i hver av de kategoriene – noe bare fire spillere har gjort før ham i hele NBA-historien. Han ble attpåtil hedret med utmerkelsen All-NBA second team, som gis til spillerne som har utmerket seg som nummer fem til ti under inneværende sesong.
Sist sesong kunne man se antydninger til at noe av utviklingen hadde stagnert. Mange vil argumentere for at dette har med dårlige medspillere og en heller mindre kompetent trener å gjøre. Vi lar den ligge i lufta, og ser heller direkte på tallene. De viser oss en økning i poeng og returer per kamp (26.9 og 10.0), samtidig som gikk noe tilbake på assister, steals og blokkeringer (4.8, 1.5 og 1.4). Fortsatt gode tall som viser allsidigheten hans og hans evne til å bidra på alle deler av spillet. Vi har fortsatt stor tro på at dette bare er begynnelsen for vår greske venn, og han kan rett og slett bli så god han bare orker.
Her er det bare å følge med, og håpe at trepoengsskuddene begynner å sitte oftere – for da er ingen i nærheten.
Spillere som Gary Harris, Jamal Murray og Brandon Ingram var også svært nær å bli med på denne listen – men de ble veid og funnet for lett. Mye kan skje i løpet av sesongen, og med riktig veiledning og utvikling kan vi kanskje implementere dem i neste års liste.