– Jeg føler at basketball er noe jeg mislyktes med og det er en vond følelse. For tiden prøver jeg å drive på med andre interesser og heller legge basketball bak meg, i hvert fall som spiller, sier Matz Stockman i dette eksklusive intervjuet med AltomNBA.
Han har ikke uttalt seg siden han kom hjem fra USA. Han spilte med og mot noen av de aller beste spillerne i NBA og var en kjempe på collegenivå 1 i USA, det høyeste du finner i USA.
Så – hva skjedde med Matz Stockman? I denne artikkelen åpner kjempen på 2,13 opp om tiden i USA, hva han angrer på og hva han sitter igjen med, de beste spillerne han spilte med og mot og om vi noen gang får se han igjen på en basketbane … Heng med!
AltomNBA er oppe og står igjen etter å ha blitt hacket. Det kostet mye å få hjelp til å få siden ren igjen, så dersom noen ønsker at det skal bli mer norsk og amerikansk basket på vår sider, med dybdeintervjuer og ekspertsaker, setter vi stor pris på Vipps-bidrag til 90280763!
PS! Saken ble først publisert i desember 2020, men er oppdatert med tall og stats per mai 2023! God lesing!
Angrer på flere ting
Matz Stockman er som nevnt hjemme igjen i Norge etter flere år som basketproff på college i USA. På spørsmål om hva han sitter igjen med etter tiden i USA, svarer 1995-modellen:
– Årene jeg tilbrakte i USA var den beste tiden jeg har hatt. Opplevelsene vil være med meg livet ut og vennskapene jeg har fått er noe jeg setter uvurderlig stor pris på. Jeg lærte ekstremt mye fra å være rundt så mange dyktige trenere og spillere på en daglig basis, både fra gode og vonde opplevelser vokste jeg som spiller og person. Jeg ser på tiden min i USA som den tiden jeg utviklet meg til den personen jeg er i dag. Til tider føler jeg meg mer amerikansk enn norsk!
– Noe jeg angrer på er at jeg ikke var enda mer aggressiv og mer egoistisk, fordi selv om jeg står nær mine lagkamerater, så er de du kjemper mot for spilletid og som du daglig må være bedre enn på trening for å opparbeide tillit fra trenerne, som igjen gir mer spilletid. Det første året gikk mest til å utvikle meg selv fysisk, forbedre meg selv i alle faser og samtidig bygge opp selvtilliten som en må ha for å kunne konkurrere mot de aller beste. Jeg følte at jeg trente ekstremt hardt og virkelig puttet all min tid i å bli så god som jeg kunne bli hver dag, men at jeg likevel kunne gjort mer.
Bare to sesonger etter at Louisville vant NCAA-sluttspillet (Final Four i 2012/13, den gjeveste collegetittelen, ble senere mistet grunnet flere brudd på rekrutteringer), ble norske Matz Stockman hentet etter å ha gått på High School på Gran Canaria i ett år (2013/14). Da hadde han også herjet for Norge i U-18 B-EM i Makedonia, der han blant annet hadde åtte blokker mot Romania – i EN OMGANG!
Collegelaget Louisville Cardinals er kjent for å levere en jevn strøm med spillere til NBA. Mens byen Louisville er kjent for å ha fostret kjente navn som Muhammad Ali og Hunter S. Thompson. I tillegg til å huse hovedkvarteret for fastfood-kjeden KFC, skrev TV 2 i 2016, som da besøkte Matz i USA.
Spilte med flere profilerte spillere
Matz, som i Norge spilte for Sandvika og Bærum og vant NM-gull i 2013, ble hentet av den legendariske treneren Rick Pitino, som trente New York Knicks fra 1987–1989 og Boston Celtics fra 1997–2001.
Så hva tenker Matz om tiden i Louisville?
– Mine første tre år i USA med Louisville var jeg ekstremt motivert og hadde stort fokus på at jeg skulle gjøre hva enn som trengtes for å nå NBA. Det første året var et utviklingsår der jeg fikk veldig positive tilbakemeldinger. Treneren min mente at jeg hadde forbedret meg mest på laget mellom sommeren fra første året til andre og mente jeg kunne bli en spiller som dominerte collegebasketball. Det motiverte meg enda mer og jeg fortsatte å trene som før, NBA-scouts så på treningene våre og kamper, og ga meg gode tilbakemeldinger. Utover den sesongen så fikk jeg ikke den spilletiden jeg håpet på, noe som var litt skuffende. I løpet av sesongen forsikret trenerne meg om at jeg gjorde det bra og skulle få mer tid på banen. På slutten av året hadde jeg en samtale med treneren min om at tredjeåret skulle bli utrolig bra for meg og i noen kamper ble jeg vurdert for å starte.
– Utover i tredjesesongen ble det ikke slik jeg hadde håpet på. Det var etter den sesongen at jeg begynte å vurdere å bytte skole. Da jeg snakket med treneren min om det, så fortalte han om planene hans for meg for mitt fjerde og siste år, men jeg følte at jeg ikke helt kunne stole på det han sa.
I løpet av hans karriere i Louisville (2014/15 til 2016/17) spilte han med en rekke tidligere og nåværende NBA-spillere:
Fra de litt mindre kjente …
* Deng Adel (19 kamper for Cavaliers i 2019)
* Chinanu Onuaku (sju kamper for Rockets fra 2016 til 2018)
* Mangok Mathiang (fire kamper for Hornets i 2018)
* Ray Spalding (16 kamper for Mavericks, Suns og Rockets i 2018, 2019 og 2020/21)
** Ingen av de fire over her er i en NBA-klubb nå.
Til de mer kjente …
* Damion Lee (Louisville 2015-16, ikke draftet i 2016, fikk tidagerskontrakt med Hawks våren 2018 og ble signert av GSW sommeren 2018. Vant tittelen i 2022, signerte for Suns sommeren 22. 306 NBA-kamper)
* Terry Rozier III (Louisville 2013-15, 16. pick i 2015-draften av Celtics, spilte i Boston til 2019, signerte så for 3 år, 57 mill. dollar i juli 2019 med Hornets. 592 NBA-kamper)
* Montrezl Harrell (Louisville 2012-2015, 32. pick i 2015-draften av Rockets, var i Houston til 2017, så Clippers til 2020. Ble Sixth Man of the Year sist sesong, og signerte i sommer for to år, 19 mill. dollar med Lakers. Vært i Wizards, Hornets og 76ers siden han signerte for Lakers i 2020. 547 NBA-kamper)
* Donovan Mitchell – (Louisville 2015-2017, 13. pick i 2017-draften av Nuggets, var der til september 2022. Cavaliers siden. All-Star i 2020, 21, 22 og 23. 457 NBA-kamper. Soleklart største NBA-stjernen)
– De beste spillerne jeg hadde som lagkamerater var Donovan Mitchell, Montrezl Harrell og Terry Rozier. Dette var lagkamerater som jeg spilte med i Louisville i løpet av mine første tre år i USA. Jeg lærte mye av å trene og spille sammen med de. Montrezl fungerte som en mentor for meg – han hjalp meg på og utenfor banen og gjorde at jeg ble fortere vant med hvordan collegebasketball skulle spilles. Om jeg skulle rangert de, så ville jeg sagt:
1) Donovan
2) Montrezl
3) Terry
– Spennende. Hvorfor?
– Donovan ble så god som han ble fordi han jobbet ekstremt hardt i både sesong og under off-season. Han var klar over hva det var han måtte forbedre for å nå neste nivå. Montrezl er den mest hardtarbeidende personen jeg har møtt, han tok aldri pauser verken i kamp eller trening og han hadde alltid killerinstinkt. Terry er en utrolig atletisk pointguard med mye talent og han var veldig profesjonell i måten han trente, spilte og oppførte seg generelt.
AltomNBA er oppe og står igjen etter å ha blitt hacket. Det kostet mye å få hjelp til å få siden ren igjen, så dersom noen ønsker at det skal bli mer norsk og amerikansk basket på vår sider, med dybdeintervjuer og ekspertsaker, setter vi stor pris på Vipps-bidrag til 90280763!
Foran 2017/18-sesongen byttet Matz som nevnt skole fra Louisville til Minnesota. Likevel måtte han sitte ute (redshirte) den første sesongen som følge av NCAA sine overgangsregler.
Med Minnesota Golden Gophers spilte han med flere nåværende NBA-spillere i 2018/19-sesongen:
* Daniel Oturu (draftet som nummer 33 i 2020, fikk 30 kamper for Clippers og 3 for Toronto Raptors, er nå i Windy City Bulls)
* Amir Coffey (undraftet i 2019, er nå i Clippers og har spilt 197 kamper for LAC)
– I Minnesota spilte jeg med Amir Coffey og Daniel Oturu. De hadde begge utrolig mye talent, en ekstrem arbeidskapasitet og et killerinstinkt. De to + de i Louisville ville alle nå NBA mer enn noe annet i livet og det drev dem til å ende opp i NBA. Amir var en av våre nøkkelspillere som hjalp oss med å vinne store kamper og som alltid hadde NBA-talent.
– Før du forteller mer om karrieren i Minnesota. Hvem var de beste du spilte mot?
– De beste jeg har spilt mot er Bam Adebayo, Jayson Tatum, Brandon Ingram, Tyler Ulis og Devin Booker. Og det er en del andre jeg ikke kommer på med det første, men det har vært mange ekstremt gode spillere på lag jeg har spilt mot. Jeg vil si at Jayson og Devin er de to aller beste, som jeg kan huske.
Dessverre gikk ikke alt helt på skinner i Minnesota. Matz forteller:
– Da jeg skulle til Minnesota, så følte jeg meg ikke spesielt motivert og det hadde med å gjøre at jeg måtte sitte ute et år før jeg kunne spille og at jeg hadde tre år i college hvor jeg ikke fikk gjort noe særlig. Sommeren før mitt femte år og når jeg kunne spille i Minnesota, så fikk jeg beskjed om at jeg burde dra til en annen skole, så da så jeg etter andre lag som jeg kunne bytte til. I løpet av sommeren endte det opp med at jeg ble hos Minnesota, men etter at treneren hadde foreslått at jeg bytter lag, så var jeg mer demotivert enn tidligere. Jeg følte at den driven og motivasjonen jeg hadde fra Louisville var borte og at jeg allerede hadde mislyktes, på en måte.
– Jeg følte at jeg var den beste spilleren i Power Forward/Center-posisjonen i min sesong med Minnesota, men treneren valgte å spille favoritter før meg som hadde vært på laget i mange år. I tillegg var det kamper han spilte en spiller som kun var 80 % i form, grunnet en kneskade. Siste hjemmekampen av sesongen var mot rangerte Purdue og de måtte vi slå for å kvalifisere oss til March Madness. Da hadde ikke jeg spilt på tre-fire kamper, men ble fortalt at jeg skulle spille halve kampen eller mer bare kvelden før. Personlig føler jeg at det var den beste kampen jeg hadde i hele karrieren min og at jeg fikk vist hva jeg er i stand til å yte. Det endte opp med at vi vant og fikk gå videre til March Madness (spilte ikke grunnet en hjernerystelse). Da den femte sesongen var over, så skulle jeg vurdere om jeg ville prøve ut Summer League eller eventuelt se etter en kontrakt med et europeisk lag. Jeg hadde lite motivasjon , følte at karrieren min var mislykket og i tillegg hadde jeg hatt fire hjernerystelser, så jeg valgte å legge opp på grunn av de to tingene.
Men selv om collegekarrieren ikke til enhver tid ble det han håpet på, var hvert fall livet han levde i en egen klasse.
– Jeg levde veldig bra i USA, vi hadde egne bygg vi bodde i hvor vi fikk servert mat av en personlig kokk, vi fikk egne akademiske rådgivere som vi møtte daglig, vi fløy privat hver gang vi skulle spille kamp og bodde på fantastiske hoteller. I Louisville var vi alle ansett som superstjerner og ble behandlet som om vi allerede da var NBA-spillere. Det var en surrealistisk opplevelse og den aller beste tiden i mitt liv hittil. Jeg fikk oppleve ting som jeg aldri ville kunnet ellers og hele collegeopplevelsen er uforglemmelig.
Da TV 2 besøkte han i 2016, mens han spilte for Louisville, sa Matz:
– Målet er å komme til NBA, etter jeg er ferdig med fire år her. Men hvis ikke det går kommer jeg ikke til å slutte med basket. Da vil jeg dra til Europa og prøve meg på toppnivået der.
Det gikk dessverre ikke. Matz er hjemme nå og har ikke tatt opp basketen. Han jobbet som kunderådgiver for Komplett Bank ASA i tre og et halvt år, mens han nå er Advisor Loan Administration i DnB.
– Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å ta opp basketball. I tillegg til at jeg tar hensyn til hjernerystelsene, så føler jeg at basketball er noe jeg mislyktes med og det er en vond følelse. For tiden prøver jeg å drive på med andre interesser og heller legge basketball bak meg, i hvert fall som spiller. Jeg kommer alltid til å elske å se på basketball og være rundt det, samtidig så spiller jeg også iblant med kompiser, mer enn det blir det nok ikke.
Vipps gjerne til 90280763 for domene og å holde virus unna + jobben som gjøres!