Vi gjør en liten vri i denne artikkelserien her, og prater med to av de mest lovende norske spillerne i ligaen – begge født i 2000. Det er Mikal Gjerde fra Kongsberg Miners og Sigurd Lorange fra Frøya Basket.

Tidligere i denne artikkelserien:

Slik går det med Johannes Dolven og Harald Frey i USA

Vi har pratet med den talentfulle duoen om hvordan det er å få så mye spilletid som såpass ung i BLNO, hva de tenker om veien videre og om de er å se med Ben Simmons, Lonzo Ball og Donovan Mitchell i NBA-sirkuset om et par år.

PS! Husk å lik oss på Facebook for siste nytt om artikler!

– Hvordan har det vært å ha en såpass stor rolle med laget ditt denne sesongen, som så ung?

Mikal: Utrolig gøy å ha en stor rolle på et vinnende lag. Det faktum at jeg fremdeles er veldig ung gjør det ekstra spesielt, noe som selvfølgelig gjør det mer gøy også.

Sigurd: Sesongen har vært lærerik og gøy med mange erfaringer og opplevelser som jeg tror jeg har vokst veldig mye på.

– Til Mikal: Hva syntes du om at utenlandske nettsider og nettsteder legger merke til deg? Som her:

Mikal: Det liker jeg, uten tvil. Jeg tar det som et komplement, det betyr vell bare at jeg har gjort sakene mine bra. Det å se folk sine meninger og hva de skriver er gøy, jeg bruker det som videre motivasjon.

_DSC7225.jpg
Sigurd holder unna for Stian Emil Berg. Foto: Astrid Gjerde.

– Hva er målene deres med basketballen? Dere er jo bare 17 år og født i 2000, så fortsatt unge. 

Mikal: Målet med basketball er å spille på det høyeste nivået mulig, med andre ord, vil jeg si enten NBA eller Euroleague. Jeg håper på å ha basketball som levebrød, det å ha noe man brenner for å ha det som en jobb og tjene penger på det må jo være drømmejobben. Enda kulere er det å gjøre dette på det høyeste nivået, uten tvil er dette målet.

Sigurd: Om NBA er realistisk er nok å ta litt vel i, men samtidig så må det jo være lov å drømme. Sikter du høyt nok lander du jo også høyere selvom du ikke når toppen. NBA er et veldig høyt nivå og det er mange mål som må nås før jeg begynner å tenke på det, men samtidig prøver jeg å tenke at det er helt vanlige ungdommer (eller spillere som en gang var vanlige ungdommer) som gikk på skole som alle andre som også digget den sporten de drev med som spiller der nå og det hjelper meg å huske at de som slår igjennom er «dødelige» de også. Når det gjelder trening så handler vel mye om hvem eller hva man sammenligner seg med.

Interessert i AltomNBA-deksel? Sjekk her og kjøp!

Jeg sa tidligere noe om det å bli litt bedre for vær dag, men også det å sette standaren for deg selv når du trener er viktig. Ikke tenke på hva eventuelle andre spillere gjør eller driver med, men å ha en tanke bak ting du gjør mens du trener. Om det er å treffe så og så mange skudd eller visualisere og prøve å reagere på enkelte situasjoner og ikke bare gå gjennom bevegelsene og hele tiden utfordre seg selv både fysisk og mentalt, det skal være krevende. Hvis man skal spille på et høyt nivå må jo også treningene reflektere det samme nivået og gjerne høyere og prøve å leve opp til standaren til de beste. Dette gjelder ikke bare for NBA men og college, tanken min er å fullføre videregående i Norge så jeg har det i grunnen for å så prøve å reise etter videregående.

– Hva ønsker du med tanke på basketballen etter videregående? Dra til USA for å gå på college og spille basketball, eller fortsette å spille i Norge?

Mikal: Etter videregående er det college som er planen. Har også tenkt å ta siste året mitt på videregående skole i USA, noe som kan bli utrolig spennende. Ingenting er sikkert enda, men blir spennende å se hvor veien går.

Sigurd: Planen er å spille landslag i sommer og BLNO til neste år og bli boende i Bergen. Det neste målet mitt på veien er å spille college i USA etter videregående, å spille på en skole i USA virker som en helt sinnssyk opplevelse.

_DSC5136.jpg
Mikal i aksjon for Norge. Bilde: Astrid Gjerde.

– Har du fått tilbud fra noen skoler i USA, og eventuelt hva slags nivå? Har du et veldig ønske om å nå NBA, eller vil du bare ha det gøy med basketballen?

Mikal: Jeg har fått flere tilbud og interesser fra forskjellige skoler i USA, alle er D1. Den beste skolen jeg har fått interesse fra er nå foreløpig ”St. Mary´s Gaels” som gjør det veldig bra. Har også interesse fra Montana State faktisk, der Harald Frey spiller, noe som er ekstra gøy synes jeg, i og med at Frey gjør sakene sine såpass bra der borte.

Ønsket er selvfølgelig å nå NBA, uten tvil.  Hvis en ikke har høye målsetninger og forventninger så når man ikke veldig langt. Det å spille basketball er gøy uansett, å det blir enda gøyere jo høyere nivå du klarer å spille på, så det er jo en motivasjon i seg selv.

Sigurd: NBA er selvfølgelig veldig veldig høyt nivå, men jeg liker ikke å sette noen begrensninger på noen måte i forhold til hva det er jeg kan få til. Jeg prøver hver eneste dag å spørre meg selv om jeg har blitt bedre i dag, og så lenge jeg klarer å bli litt bedre hver eneste dag, så liker jeg å tro at gode ting kan skje i fremtiden.

Det er jo veldig viktig for meg at basketen er gøy, men samtidig synes jeg det er gøy å konkurrere og prestere, også det å være i gode miljø med en god kultur er kjempeviktig for meg, både nå og fremover de neste årene.

_DSC7986.jpg
Mikal i farta mot Fyllingen. Foto: Astrid Gjerde.

Vi ønsker disse to talentene lykke til i fremtiden!