Da er det endelig på tide med ny NBA Draft og nok en gang skal jeg prøve å forutse hvilke nykommere som kommer til å floppe eller toppe.

Av: Mathias Eftedal

I fjorårets draft traff jeg sånn passe godt ved å tippe på lovende karrierer for Anthony Edwards og Tyrese Haliburton, men jeg turte ikke å tippe sesongens Rookie of the Year LaMelo Ball som topp etter at jeg gjorde det og feilet med broren hans Lonzo. Det var en tabbe, men jeg holdt meg i alle fall langt unna å tippe LaMelo som flopp.

LaMelo var en av flere positive overraskelser fra fjorårets draft, som virker mye bedre enn de fleste antok på forhånd. Det var ikke mange som så ut som flopper den første sesongen, selv om Golden State Warriors nok angret på at de valgte James Wiseman framfor LaMelo Ball. Sammen med Edwards er den yngste av Ball-brødrene en kommende superstjerne.

Men der fjorårets draft ble sett på som en dårlig draft på forhånd, har årets utvalg hatt langt større hype i forkant av draften. Det er ikke uten grunn, og alt starter med spilleren som mest sannsynlig blir valgt som #1 natt til fredag norsk tid, Cade Cunningham.

Cade Cunningham, PG, Oklahoma State (Topp)
Jeg skulle ønske jeg hadde noe mer spicy å tilby, men det er vanskelig å se Cunningham ende som noe annet enn topp. Det har vært noen bananskall det siste tiåret på #1 med blant annet Markelle Fultz og Anthony Bennett, men det kommer ikke til å skje med Cunningham, rett og slett fordi det er få ting han ikke kan.

Mange sammenligner Cunningham med Luka Doncic og man kan godt forstå det. Ingen av dem er spesielt eksplosive, men omtrent alt annet sitter som det skal. Cunningham er med sine 203 centimeter litt høyere enn Doncic, og styrer showet fra sin Point Guard posisjon.

Cunningham kan skyte, sentre og drible på et høyt nivå og har vist at han også kan levere når klokken begynner å tikke mot slutten. 40% fra trepoengslinja lar seg også høre, og er langt bedre enn hva Doncic hadde som Euroleague MVP i forkant av hans draft i 2018.

Likevel ser jeg ikke et like høyt stjernepotensial i Cunningham som Doncic og kanskje heller ikke så stort som potensialet til Edwards og LaMelo fra fjorårets draft. Cunningham er god på det meste, men har ikke ekstremferdighetene som spesielt Edwards (fysikk) og LaMelo (pasninger) har og sliter med litt mange turnovers. I forhold til Doncic mangler han noe av tyngden og manipuleringen av forsvarsspillerne sloveneren har herjet med over hele basketball-verdenen.

Likevel, Cunningham kommer mest sannsynlig til å bli Detroit Pistons store spiller etter at han blir valgt litt etter klokka 02.00 natt til fredag norsk tid. Både All-Star og All-NBA kan fort være innen rekkevidde for Cunningham, som jeg rangerer som den beste spilleren i en draft med flere gode nykommere på toppen.

Jalen Suggs, PG, Gonzaga (Flopp)
Det er fire spillere som utpeker seg hos de fleste i årets draft og han som kanskje blir sett på som fjerde best, Jalen Suggs, er den eneste av dem som jeg ikke ser som en god All-Star kandidat i fremtiden.
For all del, Suggs kommer til å bli en god spiller i NBA, slik som han har vært i college for Gonzaga, men jeg tror ikke at han kommer til å være den stjernen som laget som drafter ham forventer at han skal være.

Suggs imponerte stort da March Madness gjorde sitt comeback tidligere i år, da han ledet Gonzaga langt i turneringen, som det respekterte colleget pleier å gjøre. Suggs var en lederskikkelse for laget, til tross for at han bare var 19 år gjennom turneringen, der Gonzaga gikk hele veien til finalen. Dette er måten Suggs tok dem dit:

Men, som med andre gode spillere fra Gonzaga, er det ikke sikkert at de slår til på toppnivå. Den største grunnen til at Suggs kan slite med å gjøre det er skuddferdighetene hans. 33% fra trepoengslinja og 75% på free throws er helt OK, men Suggs slet med å jevnlig senke skuddene sine i college.

Det blir ikke noe lettere på et NBA-lag som mest sannsynlig vil være underdogs i de fleste kamper. Spesielt ikke med tanke på at Suggs ikke er spesielt god til å riste av seg forsvarsspillere når han ikke har plass til å enkelt løpe forbi dem med sin gode fart. Han kommer også til å bli presset mer til å bruke venstrehånda, noe han prøvde å unngå i college.

Suggs kan fort ende opp som en spiller av Tyrese Haliburtons kaliber, men når man velger han så høyt som i topp fire er man nødt til å håpe på noe mer.

Jalen Green, SG, G-League Ignite (Topp)
En annen Jalen, som det fort kan bli noe mer av, er Jalen Green. I motsetning til hans navnebror i toppen i draften er han ikke et like sikkert kort til å bli en langvarig NBA-proff, men til gjengjeld er stjernepotensialet hans vesentlig høyere i mine øyne.

Green er både en mer spektakulær dunker og bedre skytter enn Suggs. Green skjøt 36% på 5,7 forsøk per match fra trepoengslinja (fra NBA-distanse i G League) og satte 82% av sine free throws. Han er ikke like polert som Suggs enda, men med tiden kan Green, som ikke fyller 20 før i februar, bli en stjerne. Han valgte å ikke spille i college og heller spille en sesong på G-League laget Ignite, sammen med et par andre spillere i årets draft.

Han er nok ingen “unicorn”, et overbrukt uttrykk som jeg skal snakke mer om på neste flopp, men i G-league mot voksne, erfarne basketballspillere, viste Green hvorfor han blir sammenlignet med USAs OL-stjerner, Bradley Beal og Zach LaVine. 19-åringen er en fantastisk atlet som kan ende opp med å stille til neste sesongs Dunk Contest, og et par år senere kan han fort bli å finne i selveste All-Star-kampen. Green er rask, spenstig og kan bruke den tynne kroppen sin til å åle seg rundt langt større motstandere.
Men den tynne kroppen kan ende opp med å bli et problem, både offensivt og defensivt. Offensivt må han bli sterkere for å kunne score selv med hard kontakt fra forsvaret og defensivt trenger han litt mer tyngde for å kunne forsvaret seg mot NBAs store og/eller sterke guards.

Green har i det minste ferdighetene i behold. Han kommer både til å vite bedre hvordan man skal bruke de og være bedre rustet til å dra nytte av dem når han får mer kjøtt på beina. Etter alle solemerker er Green en treningsvillig og selvsikker fyr, som ofte er forskjellen på de som blir flopp og de som blir topp i NBA.

Jonathan Kuminga, SF/PF, G League Ignite og Scottie Barnes, SF/PF, Florida State (Flopp)
Greens lagkamerat i G League Ignite, Jonathan Kuminga, har jeg ikke tro på at kommer til å få ut sitt potensial. Jeg har heller ikke tro på Scottie Barnes, som kniver med Kuminga om hvem som er årets draftvalg som NBA-lagene håper skal ende opp med å bli som Kawhi Leonard. En stor, sterk defensiv spiller som plutselig lærer seg å skyte etter college-karrieren.

Barnes blir derimot sammenlignet med en annen stor, defensiv gigant som ble draftet mot slutten av lotteriet. Vi snakker om mannen som nylig ble kåret til finaleseriens mest verdifulle spiller, “The Greek Freak” Giannis Antetokounmpo. Det går bare ikke an.

Det er mye snakk om “unicorns” i NBA, spillere man aldri har sett maken til. Det har helt klart gått inflasjon i ordet, men The Greak Freak er en av få som faktisk lever opp til det. Å sammenligne spillere med ham burde være en dødssynd.

Barnes har riktignok god fysikk og er en god atlet med lange armer og store hender, men det er likevel ikke sammenlignbart med de unike fysiske forutsetningene Antetokounmpo har. Grekeren har noen centimeter på Barnes både når det kommer til høyde og vingespenn og han er langt mer bevegelig også. Barnes har også lite av de offensive ferdighetene Giannis har når det kommer til ballbehandling og pasninger. I tillegg skjøt Barnes 27% fra trepoengslinja og traff bare på 62% av sine free throws.

Kuminga har like dårlige skuddprosenter å skilte med, men har et større potensial enn Barnes, i alle fall offensivt. Til tider ser Kuminga ut som en kommende stjerne, med god ballbehandling til tross for at han er 203 centimeter høy og veier omtrent 100 kilo. Men det er ofte lenge mellom høydepunktene for gutten som fortsatt tross alt bare er 18 år.

Evan Mobley, PF/C, USC (Topp)
Evan Mobley er kanskje spilleren som er nærmest å leve opp til “unicorn”-stempelet i årets draft. Det er lett å se hvorfor Mobley har potensialet til å bli noe helt spesielt, når man ser den 213 centimeter høye spilleren med et vingespenn på 223 centimeter behandle ballen som en guard og skyte fra utenfor trepoengslinja.

Skuddene fra langt hold sitter kanskje ikke så godt enda, med 30% fra trepoengslinja og 70% på free throws, men med treff på omtrent halvparten av skuddene fra mid-range er det langt fra umulig at han utvikler seg til å i alle fall bli en habil skytter.

Jo bedre Mobley blir på å sette langskuddene sine, jo mer kan det åpne opp for de andre ferdighetene han sitter med. Selv med så lang kropp er han smidig og atletisk med gode basisferdigheter. Han kan plukke en retur i eget felt og løpe med ballen hele veien til motsatt ende og dunke på selv den tøffeste motstander.

Høyden og smidigheten får han også bruk for defensivt, der han har blitt sammenlignet med Anthony Davis. Mobley snittet på nær tre blokkeringer per kamp i college og gjorde det uten å feile motstanderen så mye som profilerte skuddblokkere i college ofte gjør. I tillegg til sine lange armer og gode kroppsbeherskelse har Mobley en timing defensivt som få andre har.

20-åringen er fortsatt tynn og burde nok starte NBA-karrieren som Power Forward for det meste, for å unngå kjemper som Joel Embiid, Nikola Jokic og Karl-Anthony Towns. De kan bli for sterke for Mobley tidlig i karrieren. Men når Mobley får bygget muskler, samtidig som han terper på skuddene sine, kan det storvokste supertalentet fra USC kjempe med de aller største i NBA.

Josh Giddey, PG, Australia (Flopp)
Noe som funker igjen og igjen når jeg evaluerer hvem jeg tror kommer til å floppe, er å se på hvem basketballverdenen overkorrigerer for. I fjorårets draft valgte jeg Deni Avdija som flopp ettersom jeg forventet at spilleren som imponerte i en europeisk klubb kom til å bli overvurdert som en overreaksjon på hvor god Luka Doncic viste seg å være. Sammenligningen med Doncic, var Avdija selvfølgelig langt unna å rettferdiggjøre og spillet til israelitten i debutsesongen gjorde ikke at jeg mistet troen på floppstempelet jeg ga ham.

Jeg har allerede satt floppstempelet på Scottie Barnes, som tok et hopp på diverse draftlister etter hvert som Giannis Antetokoumnpo dominerte i sluttspillet, men den nye vinen i NBA heter LaMelo Ball og da letes det naturlig nok etter den neste versjonen.

Ball ble draftet som en høy Point Guard med herlige pasninger som imponerte i den australske basketballigaen NBL og den beskrivelsen passer også godt til Josh Giddey. Det australske basketballtalentet på to meter er også en fryd å se på, med en ballbehandling og noen frekke pasninger få 18-åringer har i registeret.

Giddey har et navn og en væremåte som godt representerer Australia. Han er god venn av Utah Jazz-stjernen Joe Ingles og blir naturligvis også sammenlignet med sin landsmann. Men, imotsetning til Ingles, som måtte jobbe seg oppover i diverse basketballigaer i Europa før han nådde NBA, er ikke Giddey noen god skytter.

Det begynner å bli en gjenganger i denne draften, men med 30% fra trepoengslinja og 70% treffsikkerhet på free throws har Giddey en vei å gå når det kommer til å skyte. Giddey er heller ikke særlig atletisk av seg og selv om han er stor for en Point Guard å være, vil Giddey slite med å holde følge med de kjappe NBA-spillerne han slipper å møte i Australia.

Jeg håper jeg tar feil, for jeg liker godt fyren og spillemåten, men jeg tror dessverre at Giddey ender opp som en flopp i NBA. At han kan bli en av de mer severdige spillerne i Europa i ettertid kan fort hende

James Bouknight, SG, UConn (Topp)
Vi får avslutte med noe positivt og en av spillerne jeg har lagt min elsk på i denne draften, James Bouknight.
Mye av det jeg sa om Jalen Green gjelder også for Bouknight, som er en offensiv poengjager som kan score fra alle mulige kriker og kroker på banen. Bouknight har også god fart, herlige dribleferdigheter og kan enkelt stige opp til kurven for å dunke etter en miss fra en lagkamerat.

Han drar sammenligninger med en annen Shooting Guard med litt likt etternavn og ganske lik spillestil, Devin Booker. Bouknight tok mange vanskelige skudd som en ensom stjerne på UConn, noe som gikk utover skuddprosenten hans, men med et snitt på 80% på free throws på sine to år i college, er det ingen tvil om at Bouknight er en mer enn habil skytter.

Det er ikke altfor lenge siden Bouknight, som er en «late bloomer», virkelig startet å satse på en basketballkarriere. Det kan man se på tingene han trenger å forbedre. Han har mye å gå på som playmaker, men kan ta store steg der på lik linje med Booker, LaVine og Beal før ham.

De kvikke bevegelsene, dribleferdighetene, skuddvilligheten og ikke minst øynene gjør det lett å la seg forføre av Bouknight. Han kan fort bli en av de mer underholdne spillerne å følge med på i det som kan bli et godt og morsomt sett med nykommere i verdens beste basketballiga. Heldigvis er Summer League tilbake allerede 8. august, der vi får en første kikk på årets draftvalg i deres nye NBA-lag.

God draft!