Det er ikke all verdens av norske spillere på college akkurat nå, men noen er det. Og i denne saken har vi lyst til å høre med de norske om hvordan de endte på college, hvordan det er og hva de savner mest.
Er du interessert i å dra på college, eller få mer info rundt dette? Ta kontakt med AltomNBA på Instagram, så setter vi deg i kontakt med rekrutterer vi kjenner i Nordic Scholarships!
Vi har i denne saken tatt en prat med Aurora Toyomasu og Gudmund Røthing, som begge spiller på college, for å høre mer om livet over dammen!
Kan du fortelle først litt om deg selv?
Jeg heter Gudmund, er snart 21 år og vokste opp i Oslo i bydel Østensjø. Jeg spilte for Oppsal Basket fra 2017 som barn fram til 2023-2024 sesongen hvor jeg spilte U19 og BLNO. Etter dette dro jeg til Canada for å studere og spille basket på universitetsnivå. Skolen jeg dro til heter University of British Columbia Okanagan, UBCO for kort. Skolen ligger i en by som heter Kelowna hvor jeg da har familie.
– Når kom tanken om college for første gang og hvorfor?
Kanskje rundt 2018-2019 sesongen da jeg begynte å ta basket mer og mer seriøst kom nok ideen om at jeg ville dra og spille for et universitet eller college om det var en mulighet. Som mange andre kom nok tanken etter å ha sett klipp fra college kamper og fra å ha sett hvor gode spillerne der var i tillegg til atmosfæren på kampene.
– Når bestemte du deg for at du ville på college og hvorfor?
Det var ikke før sommeren 2022 da jeg dro til Canada for å besøke familie og endte opp med å dra på basketcamp på universitetet da jeg skjønte at det kunne være en mulighet, og at jeg ikke nødvendigvis ikke måtte prøve å dra til USA for å spille college. Jeg innså at jeg kunne studere på en veldig bra skole i Canada samtidig som jeg kunne få sjansen til å spille i den Canadiske universitets serien Usports (kort for university sports). Det er det høyeste nivået for universitets basket i Canada og nivået der kan man kanskje sammenligne med divisjon 2 college basket i USA.
– Hva gjorde du da du bestemte deg? Hvordan kom du i kontakt med agenter/skole etc?
Jeg kom i kontakt med treneren under basketcampen sommeren 2022 og opprettholdt kontakten etterpå. Så jeg søkte egentlig bare på studieplass og gikk gjennom en ganske standard prosess.
– Hvordan har det vært på college?
Selv om jeg ikke spilte første året mitt og var kun med i treninger så har det vært en veldig flott opplevelse, jeg har møtt mange kule folk og jeg lært masse fra trenerne og lagkameratene mine. Jeg studerer kunst og studier har også vært en positiv opplevelse. Campus er veldig flott og selv om det var uvant å flytte hjemmefra så gikk det helt fint. Det er også ganske fint å ha familie boende i den samme byen som jeg kan besøke når jeg vil. Jeg fikk ikke altfor mye spilletid i denne første sesongen men en produktiv off-season skaffer meg nok mer minutter for neste sesong.
– Hvordan ser en vanlig hverdag og uke ut der?
For meg innebærer en vanlig hverdag klasser og forelesninger i tillegg til rundt 3 treningsøkter om dagen. Vi pleier å ha en mer skills fokusert økt på starten av dagen og så en lengre lagtrening senere med mer fokus på plays og spilling. De fleste pleier å kjøre styrkeøkter etter lagtreningen. Så handler det bare om å få spist og studert nok mellom økter og forelesninger. Jeg pleier til slutt å ende dagen med litt tøying før jeg legger meg.
– Hva er den største forskjellen på college og spill her hjemme?
Jeg vil kanskje si at spillerne her er generelt litt raskere og mer eksplosive. Jeg vil også kanskje at det er flere høyere spillere som kan gjøre litt av hvert på banen. En ting som er veldig fint med college er at det er veldig tilrettelagt for idrettsutøvere, Du kan nesten alltid få halltid og fasilitetene er veldig flotte. Det er et eget styrkerom for idrettsutøvere og et rom for rehabilitering med fysioterapeuter som kan hjelpe oss nesten når som helst. Fint å også ha en 5 minutters gåtur til hallen.
– Hvorfor anbefaler du college til andre?
Basketkulturen i Nord-Amerika er veldig fet og det er gøy å kunne oppleve det. Jeg oppfordrer mange til å også vurdere skoler i Canada. Sporten vokser der og kombinasjonen av veldig flotte skoler og basket på høyt nivå tror jeg blir oversett siden mange tenker først og fremst på USA. Men college basket i USA er jo utrolig spennende, så det er veldig forståelig.
– Hva har du å si til norske spillere som er usikre på om de vil på college?
Hvis man får sjansen så burde man ta den. Men man må være forberedt på lange, slitsomme dager og mye motgang. Det er mye frem og tilbake mellom hallen, klasserommet og styrkerommet. Men for de som nyter prosessen er det bare gøy.
Dette sier Aurora:
– Kan du fortelle først litt om deg selv?
Hei, mitt navn er Aurora. Jeg er 19 år og ble nettop ferdig på frashman year på college i usa. Jeg spile for northwest Florida state college og skal translate til eastern Florida college neste sesong. Har spilt for Ullern Blno og nesten hele junior karrieren min.
– Når kom tanken om college for første gang og hvorfor?
Veldig tidlig alder ble vi introdusert til college muligheten gjennom eldre Ullern spillere som dro over før oss. Jeg har alltid vært amazed med tanken på og spille i usa, så når jeg hørte om andre norske jenter som dro til usa for og spille college ble jeg veldig interessert.
– Når bestemte du deg for at du ville på college og hvorfor?
Jeg hadde college som en drøm helt siden jeg var veldig ung, men når jeg kanskje turte og si drømmen min ut høyt og begynte og jobbe målrettet mot dette målet var kanskje første året på videregående. Grunnen til at jeg har hatt college som en drøm så lenge er først og fremst var jeg intresert i det eventyret med og reise til et annet kontinent på egenhånd og oppleve en helt ny kultur. Men det viktigste for meg var basketen, unge ivrige norske basketball spillere må gjøre sååå mange tiltak bare for og få døgne sitt til å gå opp, alt er lagt opp rundt skolen, og treningene er lagt opp rundt de voksene sine arbeids tider. Mens i usa er alt lagt opp rundt basketen, du trenger ikke tenke eller gjøre ekstra arbeid for å få finne halltid eller for og rekke trening. Alt er bare lagt opp til at du skal det.
– Hva gjorde du da du bestemte deg? Hvordan kom du i kontant med agenter/skole etc?
Når jeg fikk tilbudet fra skolen jeg var på i år, viste jeg at det var en veldig bra mulighet. Jeg la ut en del highlights på sosiale medier og hadde kontakter som hjalp meg. Det som gjorde at jeg bestemte meg for den skolen, var nok vinnerkulturen deres. De kom nylig av en national championship sesong og var sett på som den beste jucoen i landet, så og være en del av det virket utrolig fett. Følte også Juco veien kunne vært fint for meg, da viste jeg at jeg møte spillere på samme alder og skolen er veldig fokusert på og få spillerne sine videre til det neste nivået. Andre ting som var viktig for meg var lokasjonen, ja basket er hoved grunnen til at jeg dro over, men når det blir så mye basket er det veldig viktig man trives utenfor arenaen også. Det blir utrolig mentalt tøft, så å ha hatt sol og varme rundt meg har hjulpet no veldig.
– Hvordan har det vært på college?
I korte ord har jeg likt å si det har vært det beste verste året i mitt liv. Jeg fikk litt «the last chance U» experience, men fikk også mange venner for livet, morsomme historier og harde treningener.
– Hvoedan ser en vanlig hverdag og uke ut der?
Vanlig dager i sesongen så ofte sånn ut: 7:30 skills trening i din posisjon, 10-12 classes 1230 practice etter trening hadde vi enten vekter eller condition. Etter det hadde vi hele ettermiddagen fri, da måtte man selv gå i hallen få opp skudd og skyte minst 50 freetrhows.
– Hva er den største forskjellen på college og spill her hjemme?
Alle sier det, men fysikken og tempoet. De elsker å spille med kontakt, de er nesten bedre på og finished med kontakt en uten, og alle er veldig sterke å raske. For min del var også attituden. De fleste hadde mye attitude og det ble ofte litt heated, jeg gikk fra og være den med attitude på laget i Norge til og bli den stille på laget i usa!
– Hvorfor anbefaler du college til andre?
Unik opplevelse, gratis utdanning om du er heldig nok å få scholarship og utrolig lærerikt. Tror appsolutt alle har godt av det, komme seg ut av komfortsonen sin, måtte få seg helt nye venner på et helt annet språk, lære seg og deale med tøffe kanskje litt urettferdig trenere.
– Hva har du å si til norske spillere som er usikre på om de vil på college?
Kan hende det blir ditt tøffeste år og kanskje det hardeste du går gjennom, men du kommer aldri til å angre på at du gjorde det. Det er vårt største problem her i Norge, vi er så sinnsykt glad i og være komfortable, så det skjer jo ingenting her. Ja Norge er fint og trygt, men kan bli litt kjedelig i blant også.